Bare en kjapp sak om at jeg har flytta til mitt eget domene, http://www.antibloggeren.com. Er rimelig stolt av mine tekniske ferdigheter nå, samt av at jeg har klart meg helt uten mannlig involvering, siden partysvensken om mulig er enda mindre teknisk enn meg. Men jeg er litt redd for at jeg skal miste dere fine lesere med RSS-abonnement. Derfor blir jeg glad om dere går inn og abonnerer på www.antibloggeren.com eller eventuelt legger til denne nye feeden.
Håper vi følges ved!
❤ Mag
Det er tøft med 1. mai. Spesielt for alle de mange unge menneskene, dvs Unge Venstre med venner, som mener 1. mai ikke er for dem. Det er jo ingen vits i å gå til Youngstorget, for det er cirka ingen taler eller paroler som gjelder det de er opptatt av og serr, man gidder jo ikke akkurat å lage paroler selv. Faktisk har 1. mai utspilt sin rolle opptil flere ganger i mange år allerede, så drit i den og skriv heller en bloggpost om hvordan 1. mai har utspilt sin rolle. For du skal ikke tåle så inderlig vel de paroler som ikke gjelder deg selv.
Åh, hva om det ikke hadde vært bryllup i England i helga?
Hva om vi hadde sluppet å lure på om vi hadde rett i at Alexander McQueen ville ha noe å gjøre med den brudekjolen, selv etter sin død, om Camilla Parker Bowles kom til å se ut som et takras, om Mette-Marit kom til å bli invitert, om bryllupet kom til å bedre eller dårligere enn det til Charles og Diana, om hvem som kom til å be hvem om et patetisk kyss på balkongen, om Waitiekatie endelig slapp å vente lenger og om Prins William Arthur Philip Louis i det hele tatt kom til å få på henne den ringen? Read the rest of this entry »
Jeg vil også ha en sånn ting under skosåla mi. Så skal jeg tråkke på deg med Jack etterpå.
Det er en ting de fleste jenter kjapt lærer seg i begynnelsen av puberteten og aldri får lov til å glemme igjen: Det kommer til å være blod. Mye blod.
I et par dager nå har fagforeninga på jobben meddelt at vi skulle feire kontoristenes dag i dag. Må ærlig innrømme at jeg var ganske spent da jeg kom på jobb. Så for meg at jeg skulle bli møtt av ei blanding av et 1. maitog og et luciatog der alle var kledd i hvitt, bar faner, delte ut bakst og sang Internasjonalen.
Skuffelsen var til å ta og føle på i området rundt min skattepengefinansierte kontorpult da det viste seg at kontoristenes dag skulle bli nok en dag på kontor i den satans staten, der man må gå gjennom et helvetes skjemavelde bare for å ta seg en kopp pulverkaffe. Ikke så mye som en Bamsemums var å oppdrive i mils omkrets, og det er ganske godt gjort på en arbeidsplass med mer enn to kvinner i førtiårskrise med bakgrunn fra gladkristne studentforeninger.
Med andre ord, denne dagen var som alle andre dager på jobb i det offentlige: Fylt av krevende saksbehandlingsprosesser.
– For å ta en tosidig kopi i farger: Ta kontakt med nærmeste mellomleder uten personalansvar. Er dette deg selv, gå til katalog 732 paragraf 23a ledd 3. Finn fram skjema 71, fyll ut de tre nederste feltene, ta skjemaet med til førstesekretær med minimum 70 års erfaring. Vent 3 uker på en signatur fra denne og en internkonvolutt med sjusifret kode, gå til kopimaskinen, trykk koden to ganger, ta kopi. For ekstra kopi; gjenta prosedyren.
Det er in å snakke med døde engler her til lands. Akkurat nå er det å diskutere humor med avdøde Wenche Foss som gjelder. Det kan jo kanskje være like greit å ligge i jorda når du fornærmer en gjeng komikere uten selvironi.
Nå foretrekker jeg egentlig å diskutere med de ennå oppegående, men uansett: Det kan være verdt å ta en titt på saken. Den anklagede avdøde har for eksempel fått Aftenpostens Joacim Lund til å klikke i vinkel fordi han mener hun “hadde lite til overs for grensesprengende norsk humor”. Beklager, ass, men atdetvar? Sist jeg sjekka så var ikke norsk humor mye grensesprengende.
Tenkte jeg kunne starte etter påska med denne, kanskje?
I dag er en gledens dag. Påsken nærmer seg slutten, og Magnhild er ikke langt fra gjenoppstandelsen.
Det var sånn rundt torsdag hun ble dømt til døden. Hun hadde fornektet partysvensken en rekke ganger før hanen galte, men befant seg likevel i senga hans for andre natt på rad. -Du e så jetteskøn, sa han. – Jesus sa hun. Og så var de i gang igjen.
Read the rest of this entry »
Jeg ser på de sportskledde mennesker
Jeg ser på de gladfulle familier
Jeg ser på det redselsfulle dansegulv
Dette er altså verden
Dette er altså påskekveldens hjem
En partysvenske!
Jeg ser på hans hvite tenner
Jeg ser på hans sterke hender
Jeg ser på hans selvsikre smil
Dette er altså planen
Dette er også skjærtorsdags mann
De tidligere holdninger samler seg. Prinsippene ble borte.
Jeg ser på de rosa rusbrus
Jeg ser på de klinende par
Jeg ser på den forlokkende utgangsdøren på veien mot hans seng
Hvor de sterke prinsipper blir døde
Jeg ser, jeg ser
Jeg er visst kommet på feil utested
Her er så jævlig
Magnhilds antiblogg 