Archive for the ‘Magnhild hater’ Category

Det er en ting de fleste jenter kjapt lærer seg i begynnelsen av puberteten og aldri får lov til å glemme igjen: Det kommer til å være blod. Mye blod.

(more…)

Kontoristenes dag

Posted: 28. April 2011 by antigirl29 in Gråjobb, Magnhild hater, Magnhild realitetsorienterer

I et par dager nå har fagforeninga på jobben meddelt at vi skulle feire kontoristenes dag i dag. Må ærlig innrømme at jeg var ganske spent da jeg kom på jobb. Så for meg at jeg skulle bli møtt av ei blanding av et 1. maitog og et luciatog der alle var kledd i hvitt, bar faner, delte ut bakst og sang Internasjonalen.

Skuffelsen var til å ta og føle på i området rundt min skattepengefinansierte kontorpult da det viste seg at kontoristenes dag skulle bli nok en dag på kontor i den satans staten, der man må gå gjennom et helvetes skjemavelde bare for å ta seg en kopp pulverkaffe. Ikke så mye som en Bamsemums var å oppdrive i mils omkrets, og det er ganske godt gjort på en arbeidsplass med mer enn to kvinner i førtiårskrise med bakgrunn fra gladkristne studentforeninger.

Med andre ord, denne dagen var som alle andre dager på jobb i det offentlige: Fylt av krevende saksbehandlingsprosesser.

– For å ta en tosidig kopi i farger: Ta kontakt med nærmeste mellomleder uten personalansvar. Er dette deg selv, gå til katalog 732 paragraf 23a ledd 3. Finn fram skjema 71, fyll ut de tre nederste feltene, ta skjemaet med til førstesekretær med minimum 70 års erfaring. Vent 3 uker på en signatur fra denne og en internkonvolutt med sjusifret kode, gå til kopimaskinen, trykk koden to ganger, ta kopi. For ekstra kopi; gjenta prosedyren.

(more…)

ABC til konferanselivet

Posted: 12. April 2011 by antigirl29 in Magnhild hater, Magnhild realitetsorienterer

Ok, jeg har klart å overleve nok en lang konferansedag i verdens powerpointhovedstad Oslo. Men det tar alltid på med et titalls foredrag etter hverandre på en dag, kan jeg melde.

Som et ledd i mitt utstrakte arbeid for en bedre konferansehverdag for utslitte statsansatte, har jeg imidlertid et par råd jeg tror kan redde verden. Det gjelder i særlig grad bruk av Powerpoint, dette satans verktøy som alle skal revolusjonere konferanselokalet med selv om mange har gjort det før dem i 20 fuckings lange år.

(more…)

Jeg driver og gjenopplever puberteten om dagen. Og det er faen ikke bare bare. Altså, for et par år siden kom sjefen innom og lurte på hvorfor jeg satt med trynet klint opp i skjermen på pcn. Jeg sa at jeg likte å se ting, og han sendte meg sporenstreks til optiker. Der prøvde jeg å lyge på meg godt syn, siden jeg er autist på helt ubrukelige ting, sånn som å huske bokstavrekka som optikeren driver og spør om i tide og utide, men jeg kom likevel ut med et papir som det stod nærsynt på. Faen, fuck og gauksyre. Men søtten statlige søknadsskjemaer seinere hadde jeg greid å innkassere et par ganske lekre lesebriller, kjøpt og betalt for dine skattepenger under navnet terminalbriller.

(more…)

Utdrikking til besvær

Posted: 2. April 2011 by antigirl29 in Magnhild hater

Noen ganger blir jeg bare så sinnsykt sur for at jeg er født jente. Det gjelder særlig i to tilfeller: I dokø på festivaler og når det kommer til utdrikkingslag. Jeg meiner, gutter, de drar på villmarkscamp og klatrer i trær og skyter på hverandre med paintballgevær og står på vannski. Vi jenter, vi må pent nøye oss med å male porselen.

I dag har jeg vært på planleggingsmøte for utdrikkingslaget til venninna mi. Eller nei, forresten. Ikke venninna mi. Dama til kompisen min.  Elleve jenter på pluss minus 30 år var samlet til champagnebrunsj, klare for å snakke veldig mye i munnen på hverandre og legge såkalt store planer. Noen jenter elsker slike ting, men jeg tror vi trygt kan konstatere at jeg ikke er noen jenter.

(more…)

Så dere tror dere har sett meg sinna? Så langt derifra. Men hvis det er noen som kan gjøre meg sinna, så er det menn. Her er en realitetsorientering til dem.

Dere menn burde ta en beroligende pille og kaste et langt, godt blikk på dere selv. Det vil være et trist syn. Dere er så uinteressante og patetiske at dere ikke vet det selv en gang, vettu. Tror dere virkelig at jeg bryr meg om penger, utdannelse, antall bestegne fjell og kjendiskvinner, egen kjendisstatus, fete jobber og diverse annet nødvendig utstyr dere måtte inneha? I så fall tar dere så grundig feil som bare Geir Mo kan ta.

(more…)

Kan noen være så snill og smelle meg på tjukka, sånn at jeg får noe å snakke med venninnene mine om igjen? Jeg er strengt tatt ikke så sugen på et ordentlig svangerskap, men et innbilt et hadde jo vært noe. Jeg fatter nemlig ikke hva jeg skal snakke med de såkalte vennene mine om lenger.

Altså, jeg har jo en livmor, men i motsetning til alle jeg kjenner har jeg ikke behov for å snakke om den hele tida. Eller nærmere bestemt innholdet i den. Eller mangel på innhold, tidligere innhold, kommende innhold eller andre livmorrelaterte tema. Likevel;  i dag, da jeg var hjemme hos ei overmodent klekkeklar og uhemma uinteressant venninne som vagga rundt med samme kroppsbeherskelse som en Twin Otter på vei fra en eller annen småby på Helgeland, fant jeg ut at jeg fikk så innmari lyst til å snakke om livmora mi jeg også. Dessverre hadde jeg ikke med meg håndboka mi med livmorfacts, men neste gang noen smellfeite verpeklare venninner og andre enspora kvinner drar livmorkortet, sitter jeg klar med et mottrekk.

(more…)

Det er mye man kan si om salt. Blant annet så gir det bedre mat, bedre elektrolytisk balanse og visstnok bedre veier. Men seriøst, har vi ikke fått nok salt nå?

Salt er en blanding av natrium og klorid, bedre kjent som natriumklorid. Det er en blanding jeg har hatt et langt og nært kjærlighetsforhold til, særlig når det gjelder flak fra Essex eller surfehår om sommeren eller smaken av en heit mann.

(more…)

Advarsel!

Posted: 19. January 2011 by antigirl29 in Gråblogg, Gråjobb, Magnhild er synsk, Magnhild hater

Nå har jeg vært våken i fire timer, noe som er litt for mange timer, med tanke på at klokka er 07.55 og jeg egentlig skulle stått opp sånn ca 07.00, glad, uthvilt og livsglad. Men jeg får jo faen ikke sove om natta. Enten sovner jeg aldri, eller så sovner jeg, og våkner i to-tida. Og da driver jeg og banker rytmer med tærne, og hjertet mitt lever sitt eget liv i tospann med hjernen min, som bare tenker på en mann jeg ikke får sett på lenge.

(more…)

Ikke akkurat tidenes morgen

Posted: 5. January 2011 by antigirl29 in antimagnhild, Gråblogg, Magnhild hater

Fikk som vanlig ikke sove i natt. Aner ikke hvorfor, siden jeg var så jævlig trøtt da jeg la meg og gleda meg til ei lang natt med gode drømmer om pene menn og vakre blomster. Men dengang ei. Da lyset på det knøttlille soverommet ble slokka (av meg, selvsagt, tro ikke at det var noen andre der), kvikna jeg liksom til igjen og ble våken som et aldri så lite julelys. Noe jeg selvfølgelig ble fly forbanna over. Og det er det jo veldig lurt å bli når du skal sove, for det er jo så lett å slappe av når kroppen ikke gjør det.

Jaja, nok om det. Poengt var altså at jeg ikke fikk sove og sovna altfor seint, og våkna dermed mens jeg fortsatt var i koma. Og jeg våkna ikke av hva som helst: Inne på det knøttlille soverommet som jeg deler med meg selv, var plutselig Arnt Stefansen. Dere vet han som er så glad, så glad. Ah, jeg hater stemmen til Arnt Stefansen. Og jeg fikk helt panikk av at han var inne i senga mi. Riktignok kom stemmen ut av radioen, der han drev og kåserte om noe greier i Brasil. Jeg fikk tvangstanker om at han snakka om brasiliansk voksing, til meg, inne på mitt knøttlille soverom, og sa at “det blir så fint, så fint.” Åh herregud, det var ille ass. Og noe helt annet enn pene menn og vakre blomster, som jeg tross alt hadde tenkt å bruke natta på.

Jeg måtte rømme fra Arnt Stefansen og ut i dusjen. Følte at en varm dusj var det eneste som kunne redde stumpene av mitt liv akkurat der og da. Vel, dusjen var helt tørr. Det kom ikke vann ut av den. Skjønn det den som kan. (Jeg skjønner det litt, siden det stod en lapp på ytterdøra for et par dager siden om at vannet skulle være stengt i dag.) Jeg ble gal. Sånn fra mitt indre og helt ut til mitt ytre. Og måtte vaske meg i ei flaske Imsdal jeg tilfeldigvis hadde stående. Åh, det føltes som å vaske seg i brus. Og det er en ting jeg oppfatter som litt negativt.

Vel, skulle berge stumpene av det som ikke akkurat utmerka som som tidenes morgen, med å koke en kopp deilig kaffe. Heldigvis hadde jeg vært framtidsretta nok til å spare en slant Imsdal til formålet. I sjokk og vantro over nesten å ha våkna med Arnt Stefansen, tok jeg hele den deilige kopp kaffen i et par slurker. På vei til jobb trodde jeg jeg skulle få magesår eller omgangssyke. Kom på at en tribbel espresso-shot blir litt mye selv for jenter som meg på en dag som denne.

Nå sitter jeg her og brekker meg og hater Arnt Stefansen. Selv jeg må innrømme at dette ikke er hans skyld, men akkurat nå er det jævlig deilig å ha noen å hate. Åh, den livsglade kollegaen er tilbake. Der fikk du litt for hard konkurranse, Arnt. Og dette kommer til å bli tidenes dag. Snakkes ikke.