Archive for the ‘Magnhilds påskekrim’ Category


I dag er en gledens dag. Påsken nærmer seg slutten, og Magnhild er ikke langt fra gjenoppstandelsen.

Det var sånn rundt torsdag hun ble dømt til døden. Hun hadde fornektet partysvensken en rekke ganger før hanen galte, men befant seg likevel i senga hans for andre natt på rad. -Du e så jetteskøn, sa han. – Jesus sa hun. Og så var de i gang igjen.
(more…)

Det er torsdag morgen og enda lenge igjen til sorgen blir slukket. Ute er det dessverre ikke mørkt lenger. Magnhild strekker ut en hånd i halvsøvne og skvetter litt i det hånden treffer en varm, tung og relativt livløs kropp. – Å nei, tenker hun. Partysvenske.

Det begynte allerede på tirsdag. Magnhild var sånn passe sur for at cirka alle hennes spådommer om familiehygge hadde gått i oppfyllelse og begynte å innse hvordan Snåsamannen måtte ha det. (more…)

Det er tirsdag ettermiddag og familietid. Altså ikke akkurat Magnhilds favorittid. Men tirsdag i påska da skal familien samles i onkelens hytte, det er bare en regel viktigere enn de sju bud til sammen, og nåde den som tør utfordre det. Og Magnhild må egentlig innrømme at etter en morgen hvor hun nesten har blåst ut sin egen hjerne i forsøket på å blåse ut egg Karoline kunne ha malt på, men endte opp med å knuse, og etter et par dager i det furufengselet foreldrene hennes kaller hytte, så er hun klar for å skifte miljø.

(more…)

Det var en ny morgen på ei råtten trehytte i et påskefjell uten antydning til påskevær. Kvelden før, mens Magnhild hadde karra seg fram til de relativt shabby toalettfasilitetene på utsida av påskeparadiset, hadde noen bestemt at Magnhild skulle være snill tante og dele rom med Karoline, grusomhetens niese, i en natt. Magnhild var rimelig sjokkert. Her hadde hun i et helt døgn signalisert med hele sitt kroppsspråk at hun hadde lyst til å drepe barnet, uten at noen hadde merket det. Nå ville de stenge henne og niesa fra helvete inne på et lite rom bestående av ei køyeseng og to blytunge dyner fra 70-tallet. Magnhild bare visste at en av dem ikke kom til å komme levende ifra det.

(more…)


Det er en lys og jævlig morgen. Magnhild kunne godt tenke seg å sove en del timer til, men niesa hennes, Karoline, har for lenge siden brukt henne som trampoline og krevd hennes fulle oppvåkning. Ute på kjøkkenet står Magnhilds mor og koker egg og te mens påskekyllingen i syntetisk ull fra 1987 henger og dingler i vinduet. Det er på tide for Magnhild å innse realitetene: Hun er stuck i ei alt for lita hytte på påskefjellet sammen med mor, far, bror og niese. Hun kommer ikke til å overleve ei heil uke.
(more…)