Archive for the ‘antimagnhild’ Category

Åh, hva om det ikke hadde vært bryllup i England i helga?

Hva om vi hadde sluppet å lure på om vi hadde rett i at Alexander McQueen ville ha noe å gjøre med den brudekjolen, selv etter sin død, om Camilla Parker Bowles kom til å se ut som et takras, om Mette-Marit kom til å bli invitert, om bryllupet kom til å bedre eller dårligere enn det til Charles og Diana, om  hvem som kom til å be hvem om et patetisk kyss på balkongen, om Waitiekatie endelig slapp å vente lenger og om Prins William Arthur Philip Louis i det hele tatt kom til å få på henne den ringen? (more…)

Så dere tror dere har sett meg sinna? Så langt derifra. Men hvis det er noen som kan gjøre meg sinna, så er det menn. Her er en realitetsorientering til dem.

Dere menn burde ta en beroligende pille og kaste et langt, godt blikk på dere selv. Det vil være et trist syn. Dere er så uinteressante og patetiske at dere ikke vet det selv en gang, vettu. Tror dere virkelig at jeg bryr meg om penger, utdannelse, antall bestegne fjell og kjendiskvinner, egen kjendisstatus, fete jobber og diverse annet nødvendig utstyr dere måtte inneha? I så fall tar dere så grundig feil som bare Geir Mo kan ta.

(more…)

Kan noen være så snill og smelle meg på tjukka, sånn at jeg får noe å snakke med venninnene mine om igjen? Jeg er strengt tatt ikke så sugen på et ordentlig svangerskap, men et innbilt et hadde jo vært noe. Jeg fatter nemlig ikke hva jeg skal snakke med de såkalte vennene mine om lenger.

Altså, jeg har jo en livmor, men i motsetning til alle jeg kjenner har jeg ikke behov for å snakke om den hele tida. Eller nærmere bestemt innholdet i den. Eller mangel på innhold, tidligere innhold, kommende innhold eller andre livmorrelaterte tema. Likevel;  i dag, da jeg var hjemme hos ei overmodent klekkeklar og uhemma uinteressant venninne som vagga rundt med samme kroppsbeherskelse som en Twin Otter på vei fra en eller annen småby på Helgeland, fant jeg ut at jeg fikk så innmari lyst til å snakke om livmora mi jeg også. Dessverre hadde jeg ikke med meg håndboka mi med livmorfacts, men neste gang noen smellfeite verpeklare venninner og andre enspora kvinner drar livmorkortet, sitter jeg klar med et mottrekk.

(more…)

Kjære antifeminister

Posted: 9. March 2011 by antigirl29 in antimagnhild

Det slår aldri, aldri feil. Hvert år, ca rundt kvinnedagen, dukker dere opp. Dere kvinner hvis viktigste kampsak er å ikke være feminister.

Dere kjører på som om det var livet om å gjøre. Skriver bloggposter og kronikker, twitter- og facebookmeldinger, kjede-SMS og det som verre er. Hovedbudskapet er altså at dere ikke er feminister. Og dere føler dere så likestilte, vettu. Dere føler ikke at kvinner trenger en eneste rettighet til, selv ikke om det gjelder retten til å eie flere håndvesker. Faktisk så bruker dere i stedet muligheten til å påpeke alle de områdene hvor dere mener menn er undertrykte – der dere mener likestillingen har gått for langt.

(more…)

Ett tørk dikt

Posted: 9. March 2011 by antigirl29 in antimagnhild

Har dere sett det nye dopapiret fra Lambi? Det som har fine, små kjærlighetsdikt elle velvalgte ord om å elske på hvert enkelt tørk og som Lambi beskriver som 20 meter med inspirasjon? Det er helt jævlig.

Bare i tilfelle du var på andre tanker.

❤ Mag

Det er mye man kan si om salt. Blant annet så gir det bedre mat, bedre elektrolytisk balanse og visstnok bedre veier. Men seriøst, har vi ikke fått nok salt nå?

Salt er en blanding av natrium og klorid, bedre kjent som natriumklorid. Det er en blanding jeg har hatt et langt og nært kjærlighetsforhold til, særlig når det gjelder flak fra Essex eller surfehår om sommeren eller smaken av en heit mann.

(more…)

Åh, nå er det nok Susanne Sundfør her, ass. Først var det alle de masete kritikerne som begynte å grine når de hørte The Brothel. Fin nok den sangen, men fy faen fuck og gauksyre så lei jeg ble grinetrynene. Og når du ikke trodde det kunne bli mer selvhøytidelig, trekker altså dama seg fra Spellemann. Grattis.

Grattis med å få all oppmerksomheten før prisen i det hele er i gang. Det som kommer til å skje nå, er at en av de andre flinke artistene i samme kategori, kommer til å få prisen, men alle tenker at Susanne burde fått den. Det er pr-stuntet sitt det. Noe Bare Egil forsåvidt har påpekt på eksemplarisk vis.

Da vil jeg gjerne boikotte spellmannsprisen. Jeg syns det er dypt urettferdig at vi har en pris som kun er forbeholdt de som lager bra musikk. Hva med oss som ikke gjør det, liksom? Vi vil gjerne ha oss frabedt å ikke bli nominert. Det er ikke mulig i forhold til våre personlige holdninger. Dette er rett og slett noe Audun Lysbakken burde lage et utvalg for.

Nei, hold deg på bordellet, Susanne. Og se hvor mange venner du får. Tipper de griner hele gjengen. Men meg kan du ikke regne med.