Archive for the ‘Magnhild synser’ Category

Det er tøft med 1. mai. Spesielt for alle de mange unge menneskene, dvs Unge Venstre med venner, som mener 1. mai ikke er for dem. Det er jo ingen vits i å gå til Youngstorget, for det er cirka ingen taler eller paroler som gjelder det de er opptatt av og serr, man gidder jo ikke akkurat å lage paroler selv. Faktisk har 1. mai utspilt sin rolle opptil flere ganger i mange år allerede, så drit i den og skriv heller en bloggpost om hvordan 1. mai har utspilt sin rolle. For du skal ikke tåle så inderlig vel de paroler som ikke gjelder deg selv.

(more…)

Åh, hva om det ikke hadde vært bryllup i England i helga?

Hva om vi hadde sluppet å lure på om vi hadde rett i at Alexander McQueen ville ha noe å gjøre med den brudekjolen, selv etter sin død, om Camilla Parker Bowles kom til å se ut som et takras, om Mette-Marit kom til å bli invitert, om bryllupet kom til å bedre eller dårligere enn det til Charles og Diana, om  hvem som kom til å be hvem om et patetisk kyss på balkongen, om Waitiekatie endelig slapp å vente lenger og om Prins William Arthur Philip Louis i det hele tatt kom til å få på henne den ringen? (more…)

Gå til homsebaren med homsevitsene dine

Posted: 27. April 2011 by antigirl29 in Magnhild synser

Det er in å snakke med døde engler her til lands. Akkurat nå er det å diskutere humor med avdøde Wenche Foss som gjelder. Det kan jo kanskje være like greit å ligge i jorda når du fornærmer en gjeng komikere uten selvironi.

Nå foretrekker jeg egentlig å diskutere med de ennå oppegående, men uansett: Det kan være verdt å ta en titt på saken. Den anklagede avdøde har for eksempel fått Aftenpostens Joacim Lund til å klikke i vinkel fordi han mener hun “hadde lite til overs for grensesprengende norsk humor”. Beklager, ass, men atdetvar? Sist jeg sjekka så var ikke norsk humor mye grensesprengende.

(more…)

“Jeg venter her til jeg ser at du har kommet deg trygt inn døra”, sa drosjesjåføren til meg i natt. Han var forresten somalier.

Hvis du er dame og ute etter stengetid i Oslo, skal du nå være veldig, veldig redd. Sjansen for at du blir voldtatt rundt neste sving er nemlig alarmerende, og du må pent peke på kartet og fortelle VG hvor i Oslo du er aller mest redd. Det er heller ikke måte på hvor mange råd vi som likevel våger oss utenfor dørstokken, får. For eksempel å ta taxi med videoovervåking, holde oss unna de uopplyste gatene, lære oss selvforsvar og for all del aldri gå alene. Og årsaken til dette er den økte innvandringa til Norge.

(more…)

I en verden der sex og bannskap blir stadig mer tabu mens krig blir stadig mer poppis, er det ikke rart det er en effektiv hersketeknikk å avsløre folks følelser. Men hvem taper på det?

Følelsene er i fokus for tida. Det tok ikke lang tid fra den danske innenriksministeren klikka på en journalist før Liv Signe Navarsete klikka på en lokalsykehusfan mens Wayne Rooyney lira av seg et par gloser for mye i ren lykkerus og Petter Northug lå og grein. Høres ut som noe som skjer i ethvert norsk hjem cirka hver dag. Hvorfor tåler vi det da ikke på fjernsyn?

(more…)

I begynnelsen skapte EU overvåkning. Internett lå folksomt og uregulert, og ingen i Norge skjønte betydningen av EØS-direktiver.

Da sa Jens “Bli lagret”. Og det ble lagret. Jens så at lagringen var god, og sammen med Erna skilte han den fra overvåkning. Lagringen kalte han nødvendig, og internettbrukerne potensielle kriminelle. Slik skjedde det:

Det ble natt og morgen første dag.

(more…)

Greit nok, Trond Birkedal. Du må gjerne fortelle din versjon av historien. Men vær så snill, ikke la oss få ansvaret for livet ditt.

Det slår cirka aldri feil. Etter noen har gjort noe galt og vi har trasha dem vel og lenge for det og latterliggjort dem i Nytt på Nytt, er det på tide å syns synd på dem. Da skal de fortelle hvordan de har opplevd den tunge tiden. Hvor tøft det er for familien. Hvordan de ikke klarer å forholde seg til folk på gata fordi de alle vet. Og aller, aller helst skal de dra mitt eget liv-kortet. Du vet, det hvor de forteller at de har vurdert å ta sitt eget liv. Etter Tore Tønne-saken er jo tross alt det det kortet som fungerer best og som gjør at pressen nærmest pisser i buksa. Nå er det bare hakket før justismordkortet kommer deisende, så rettssystemet får kjørt seg også.

(more…)

Så dere tror dere har sett meg sinna? Så langt derifra. Men hvis det er noen som kan gjøre meg sinna, så er det menn. Her er en realitetsorientering til dem.

Dere menn burde ta en beroligende pille og kaste et langt, godt blikk på dere selv. Det vil være et trist syn. Dere er så uinteressante og patetiske at dere ikke vet det selv en gang, vettu. Tror dere virkelig at jeg bryr meg om penger, utdannelse, antall bestegne fjell og kjendiskvinner, egen kjendisstatus, fete jobber og diverse annet nødvendig utstyr dere måtte inneha? I så fall tar dere så grundig feil som bare Geir Mo kan ta.

(more…)

Jeg er ikke kul

Posted: 24. March 2011 by antigirl29 in Misforstått framsnakking, Ufiltrert Magnhild

Hei, jeg heter Magnhild, og jeg er ikke kul. Bruk det mot meg.

-Du er så alt for kul, vettu, sa ei venninne til meg en dag. -Folk blir jo livredd bare du er i nærheten. Jeg tror hun forsøkte å forklare min mangel på mann (som i hennes øyne er noe av det verste som kan skje et menneske) med noe sånt som at jeg framstår som sikker på meg selv. Hun mener alle tror at jeg har mer enn nok av venner å henge med til enhver tid, at jeg er singel fordi jeg velger det og at jeg helt sikkert har planer neste fredag og fredagen deretter, ellers ville jeg sagt fra.

(more…)

Kan noen være så snill og smelle meg på tjukka, sånn at jeg får noe å snakke med venninnene mine om igjen? Jeg er strengt tatt ikke så sugen på et ordentlig svangerskap, men et innbilt et hadde jo vært noe. Jeg fatter nemlig ikke hva jeg skal snakke med de såkalte vennene mine om lenger.

Altså, jeg har jo en livmor, men i motsetning til alle jeg kjenner har jeg ikke behov for å snakke om den hele tida. Eller nærmere bestemt innholdet i den. Eller mangel på innhold, tidligere innhold, kommende innhold eller andre livmorrelaterte tema. Likevel;  i dag, da jeg var hjemme hos ei overmodent klekkeklar og uhemma uinteressant venninne som vagga rundt med samme kroppsbeherskelse som en Twin Otter på vei fra en eller annen småby på Helgeland, fant jeg ut at jeg fikk så innmari lyst til å snakke om livmora mi jeg også. Dessverre hadde jeg ikke med meg håndboka mi med livmorfacts, men neste gang noen smellfeite verpeklare venninner og andre enspora kvinner drar livmorkortet, sitter jeg klar med et mottrekk.

(more…)