Archive for the ‘Objektifisert adventskalender’ Category

Siste luke i min objektifiserte adventskalender skjuler hele julefeiringens mor. Ei mor utenom det vanlige.

Maria er mora til Jesus. Du vet, den egentlige grunnen til at vi feirer jul. Mange vet det kanskje ikke, men grunnen til at vi feirer jul er ikke at noen stekte ribbe med sprø svor i en stall og serverte den i en krybbe. Det var faktisk ei dame som red rundt på et esel og som plutselig fikk kraftige rier og måtte finne seg et sted hvor hun kunne føde. Dette var før noen i det hele tatt hadde tenkt på å snakke om lokalsykehus i Jerusalem. Eller i Betlehem, der Maria og snekkeren hun var sammen med faktisk befant seg. Vel, Maria måtte føde, og hun gjorde det i en stall. Riktignok vanka det en del gull, røkelse og myrra etterpå, men jeg føler at det kanskje ikke veier opp for den dårlige standarden. Men Maria klagde ikke. Og hadde det vært meg som var jomfru og ble smelt på tjukka, hadde jeg vært smågretten. Selv om engelen Gabriel hadde lyst aldri så mye foran meg. Om jeg noen gang skal brenne bhen min for noen, blir det for deg, Maria. Jeg har aldri vært borti et verre eksempel på at kvinner ikke får bestemme over sin egen kropp. Jomfrufødsler er ikke for pingler, det skal være sikkert og visst.

(more…)

Advertisements

Denne adventskalenderens siste mannenmann er en mørk og mystisk badboy av det sjeldne slaget:

Objektet behersker teknikken "få franske ungjenter til å syns synd på deg, samme hva du har funnet på". Jeg skjønner dem godt ut i fra dette blikket.

1. august 2003 ringte telefonen på politikammeret i Litauen. Det var Bertrand Cantat, som lurte på om han hadde slått ihjel sin kjære, Marie Trintignant. Etter det sto Frankrike stille en liten stund. For dette var en god mann. En mann som støttet alt fra hvaler til palestinere og som var Frankrikes desidert største rockestjerne siden Jim Morrison.  Fem dager senere døde Marie, og folk visste ikke hva de skulle sørge mest over, tapet av en stor skuespiller eller tapet av Bertrands heltestatus. Det kan virke som det siste telte mest, og derfor henger vel fortsatt plakaten av Bertrand på diverse pikerom, inkludert mitt.

(more…)

Dagens objektifiserte adventskalender er dedikert til ei tøff dame. Eller egentlig til to. Jeg gir deg Emma Thompson som gir deg Karen:

La meg bare si det sånn at romantiske komedier er ikke helt min greie. Men det kommer seg betraktelig når Richard Curtis er involvert. Hiv inn en velkjent kombo av Emma Thompson og Alan Rickman også, og du har meg. Som med Love Actually – en film jeg kan se mange ganger. Og hver gang griner jeg av den samme scenen. Den hvor Karen får en CD med Joni Mitchell til jul og skjønner at mannen har gitt det halsbåndet hun så til den andre dama hun mistenker at han har. Og hun må gå fra familien inn på rommet sitt, hvor hun sitter på senga og hører på Both Sides Now og griner og tenker at livet hennes er latterliggjort. Akk, det er så patetisk, vettu. Men også veldig, veldig trist.

(more…)

Jeg liker flinke journalister. De forandrer verden. Bare synd det er så få av dem for tiden. Men en gang – en gang var heldigvis Edward R. Murrow:

Nei, det var ikke George Clooney eller David Strathairn som sa Good Night, and Good Luck. Det var denne karen. Og han er kanskje hundre ganger kulere. Ed Murrow ga deg hverdagshelter og talte Joseph McCarthy midt i mot og var alltid, alltid ute etter sannheten. Godt gjort i en tid da sannheten kunne koste deg dyrt – radioprogrammet ditt, for eksempel. Dog kunne han like gjerne snakka om Wikileaks da han sa “We can not defend freedom abroad by deserting it at home”, og derfor trenger vi fortsatt slike folk. Historien til Ed er faktisk så sterk og viktig at jeg begynner å grine når jeg leser om den. Tro meg, det hører til sjeldenhetene.

(more…)

Anne Bonny. Bare navnet burde gi deg frysninger. For dette er ei blodtørstig dame.

(more…)

Hvis du tror at alle arkitekter er heite og hippe superstjerner, tar du dessverre grundig feil. Men noen veldig få lever opp til sitt rykte. Hello Joshua:

(more…)

Dagens luke åpnes litt seint. Jeg har nemlig slava og sløva foran tven i dag. Og jeg må ærlig innrømme at jeg elsker Marit Bjørgen.

(more…)