Kroppen ved siden av – Den store påskekrimmen del 4

Posted: 21. April 2011 by antigirl29 in Magnhilds påskekrim

Det er torsdag morgen og enda lenge igjen til sorgen blir slukket. Ute er det dessverre ikke mørkt lenger. Magnhild strekker ut en hånd i halvsøvne og skvetter litt i det hånden treffer en varm, tung og relativt livløs kropp. – Å nei, tenker hun. Partysvenske.

Det begynte allerede på tirsdag. Magnhild var sånn passe sur for at cirka alle hennes spådommer om familiehygge hadde gått i oppfyllelse og begynte å innse hvordan Snåsamannen måtte ha det. Riktignok hadde ikke onkelen masa like mye om blod som antatt, men desto mer om at Magnhild ennå ikke hadde bygd seg et tre etasjers hus i det samme byggefeltet på Vestlandet som resten av slekta. Farmora hadde holdt nok av taler om alt Magnhild, det vil si staten, gjorde feil og som staten, det vil si Magnhild, måtte fikse opp i. Den ene tanta hadde lagt fram nok av eksempler på vestnorske menn som Magnhild burde ta fatt i, for eksempel halve gospelkoret i bygda. Og den andre tanta, hun som er av den mer inngifte sorten, hadde hatt en lang tale om hvor fantastisk mann dattera hennes hadde funnet seg – en som var tilnærmet fotballproff, det vil si spilte på  det lokale fjerdedivisjonslaget i fotball og kjørte hjullaster. Endelig på tide at dattera traff en bra mann, mente altså tanta. Det var jo ikke hennes skyld at den første var så dårlig at hun ble skilt alenemor i en alder av 23, det viktigste var jo at hun ble gift på nytt, og nå var altså utsiktene gode.

Så ja, Magnhild var altså sur. Så sur at hun faktisk ble litt glad da Øyvind, du vet han glade fyren, trygla og ba henne om å bli med på afterski. Ja, så sur at hun faktisk ble med, selv om hun opptil flere ganger tidligere hadde sverget at hun aldri, aldri skulle bli med broren ut på byen igjen. Og selv om hele konseptet afterski strider mot hele konseptet Magnhild.

Det ble en litt underlig opplevelse. For mens Øyvind hora rundt med alle og enhver som om alle bestevennene hans plutselig hadde begynt å henge på denne jævlige baren på dette avsidesliggende fjellet, og som om han plutselig var megafan av trance og det som verre var, så hang Magnhild i baren. Og like plutselig så syns hun det var helt ok å henge der i baren. Plutselig klarte hun å ignorere den gladkristne kusina si som snakka i ett kjør mens hun drakk pepsi max og alle de gladfulle superundertøyguttene som kom inn fra høyre i ett kjør. Til fordel for den ene bartenderen.

Bartenderen, han var sånn passe ok selv om han var partysvenske med bachelor i psykologi. Han ga henne sånn passe mye oppmerksomhet av den riktige sorten, noe Magnhild syns var helt ok, selv om han var betalt for det. Så Magnhild flørta mer enn hun burde, drakk mer enn hun burde, tipsa mer enn hun burde, knappa opp kjolen mer enn hun burde og ble sinnsykt mye surere enn hun burde da en ikke like glad gutt kalt Øyvind bestemte at hun skulle hjem.

Onsdag våkna Magnhild gladere enn vanlig. Ikke bare fordi et stk glad gutt hadde fjerna et stk niese fra rommet hennes til fordel for ibux, spybøtte og et stort glass vann. Men også fordi hun inn at hun ikke hadde dødd dagen før. Hun hadde klart å holde liv i sine prinsipper om å slutte med menn, aldri ligge med flere partysvensker og å høre på den gladkristne kusina si. Magnhild var stolt av det hun, det vil si Øyvind, hadde fått til. Og hun våkna så fort at hun kjente at hun levde. Hun kjente hvordan all kraft bare vokste i henne som om hun var en løvetann under asfalten eller Siv Jensen under en sexskandale. Fram til hun måtte kaste opp i hvert fall.

Onsdag kveld gikk visst ikke like bra i det Magnhild hadde blitt kvitt fyllesyke og vrangforestilinger og gode prinsipper, bælma innpå en liter vin og nådd pulestadie nivå 1. Afterski blei det for andre kveld på rad mens hennes indre holdt pusten og håpet at det drømte. Og resultatet, en partysvenske i størrelse fin, har altså Magnhilds høyre hånd et godt grep om i dette sekund.

– Ja ja, tenker vår falmede heltinne oppgitt. – Det får vel være med prinsippene akkurat nå. Jeg fikk det jeg kom for, det er ingen hjullastere i sikte, og før jeg går, skal jeg i hvert fall ha mer.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s