Katestrofeuka

Posted: 16. March 2011 by antigirl29 in Magnhild realitetsorienterer, Trykt og utrykt, Ufiltrert Magnhild

 

Når Fredrik Græsvik dukker opp på tv med skuddsikker vest, er den svært alvorlige situasjonen et faktum

Det skjer litt av hvert for tida, og Midt-Østen har fått seriøs konkurranse fra Japan. Men noe har de til felles, disse krisene. Her er en uke i en katastrofes liv – sett med norske øyne.

Dag 1:

  • Dagsnytt kl 0730 kan fortelle at det har skjedd noe et sted. Ingen kjenner omfanget, men kanskje noen er døde. Ingen skjønner omfanget.
  • Nettavisene kan rundt lunsj fortelle at omfanget er større enn vi fryktet. Det skal jo ikke så mye til, siden ingen fryktet noe. Men det begynner å demre for oss at dette er en katastrofe når VG har fem oppslag om samme greie og NRK har sendt mer enn en nyhets-SMS. Vi har i hvert fall noe å snakke om i lunsjen.
  • Dagsrevyen kl 19 forteller at det har skjedd en katastrofe, og har hyret inn en ekspert som vet at antall døde forventes å stige. Korrespondenten fra det aktuelle området ser litt stressa ut på tv.

Dag 2:

  • Den kollektive, norske researchhjernen blar som et lite helvete. “O lykke, det fins en nordmann i området. O store lykke, det er noens kjæreste eller barn. O hellige, store lykke, det er en kjent persons kjæreste eller barn. O hellige, store, fantastiske lykke, det er en kjent person og hans kjæreste og barn”. Vinklinger og forsider er nå klare for et par dager framover uavhengig av hvor mange andre som måtte være rammet av katastrofen.
  • Ingerid Stenvold står på Dagsrevyen kledt i svart med en svært bekymret mine og forklarer oss hvor alvorlig dette er
  • “Yes, endelig noe vi kan mye om”. Ulike forskningsmiljøer selger inn sine ekspertkommentatorer. Det vil si forskere som bare er overlykkelige for at de for en gangs skyld i løpet av livet kommer på tv. Kanskje de kommer på Skavlan?

Dag 3:

  • Kjendisen, hans kjæreste og hans barn har kommet til rette. Den kollektive, norske researchhjernen blar som et lite helvete. Hva skal det skrives om nå? Det er jo viktig å gjøre dette nært, så nordmenn kan identifisere seg med det. Forsida til Dagbladet er plutselig ikke klar. De vurderer å gå tilbake til Anne Rimmens kjærlighetsliv.
  • Relativt ukjente artister i Norge mener det er viktig å samle andre relativt ukjente artister slik at de sammen kan spille inn en sang eller to som Ole Paus har laget. Til de som ikke har det så bra fra de som har det fett og egentlig bare ønsker oppmerksomhet så de kan ha det fetere.
  • Lokale kommunestyrerepresentanter kommer med svært upassende vitser på Facebook fordi det bare er de 1717 vennene deres som leser det. De bare glemte at VG ikke er de ordentlige vennene deres.

Dag 4:

  • Kan dette skje her? De første teoriene dukker opp i Politisk kvarter og videreutvikles i Urix
  • “Oj, det fins flere mennesker i verden enn nordmenn”. Det begynner plutselig å gå opp for folk at selv om den ene nordmannen klarte seg, fins det tusenvis av andre som ikke gjorde det. Kanskje de har bittelittegranne verdi også? Kanskje vi burde hjelpe dem?
  • Fredrik Græsvik og Odd Karsten Tveit dukker opp med skuddsikker vest og poser under øynene på det stedet vi nettopp har hørt at er farligst. De bekrefter at de er utsatt for fare  – aller mest Græsvik, nei Tveit, nei Græsvik.

Dag 5:

  • Arnt Stefansen rapporterer fra der alle har blitt reddet. Etter hvert som de blir reddet, gir han oss en stemningsrapport: “De er så glade, så glade”.
  • Det norske folk har lært minst 14 ord for ting vi ikke visste eksisterte, de siste dagene. Vi begynner å bli redde, veldig redde.
  • “Dette kan skje her”. Alt kan skje her. EU setter i verk tiltak.
  • “Hvordan kan vi kaste oss på denne saken?” Ulike mer eller mindre perifere selskaper, organisasjoner og privatpersoner gjør ulike forsøk på å vinkle sin problemstilling inn på katastrofen slik at pressen for en gangs skyld skal gidde å skrive om den.
  • Folk tenner lys i vinduet og melder seg inn i Facebook-grupper. For å vise sin sympati. Det skal liksom funke. Er i alle fall bedre enn å sende engler og gode fredagsbønner, visstnok.
  • Røde Kors samler inn penger, men ingen gir så veldig mye annet enn sympati og retweets.

Dag 6:

  • Twitter-følgerne begynner etter et par dagers karantene å konkurrere om hvem som kan lage de beste vitsene om katastrofen, samtidig som de trasher dem som ikke bryr seg nok.
  • Singelen fra de relativt ukjente artistene er klar. Den skal hete “Sammen ut av livet”. Det blir kjørt massiv reklame på tv, så alle skrur over på nrk bort sett fra de relativt ukjente artistene og Ole Paus.
  • En idealist eller fem er sinte og dramatiske på tv. Vi må skjønne at dette viser hvordan vi er i ferd med å ødelegge verden, slik idealistene har fortalt oss at kom til å skje lenge.
  • Siv Jensen er sint og dramatisk på tv. Noen har gjort noe galt i tilknytning til dette. Det ville aldri skjedd om hun fikk styre skuta.

Dag 7:

  • Nå er det skiskytingsstafett. Da må vi i alle fall få lov til å se bittelitt på andre ting enn katastrofe-tv? Eller? Nei, ok.
  • Katastrofen er et faktum, singelen fra de relativt ukjente artistene flopper. Det er jo ingen som vil kjøpe noe de kan få gratis på Spotify. Kanskje bort sett fra Ole Paus.
  • Det kommer til å skje mer. Bare vent, snart skjer det mer. Katastrofen er aldri over. Og antall døde er stigende.
  • Yes, endelig går det an å skrive et litt sarkastisk blogginnlegg om den siste ukas hendelse
  • “Det er kanskje ingen katastrofe, likevel?” Nå kommer alle oppslagene om de som mener myndighetene, mediene og forskerne har lurt oss. De stemmer stort sett FrP eller er rosabloggere.
  • Petter Nome kommer på banen. Det er da du skjønner at katastrofens popularitet er dalende. Ny uke, nye muligheter.
Advertisements
Comments
  1. Lillian says:

    I aftenposten er det en liten artikkel om norsk medias overdramatisering av hendelsene i japan. Nå er mange i norge vant til å se skeptisk på nyheter etter alle åra med ‘dramatiske’ nyheter alle veier, så det er ikke rart man kanskje velger å sitte på gjerdet og bare se på det som skjer. Og spørsmålet jeg har stilt meg tidligere er, hva kan jeg egentlig bidra med, med de begrensningene jeg har i mitt eget liv? Jeg er enig med at det er mye smakløst og gjentagelser fra 80-tallet med artister som synger en sang, for å skaffe penger på denne måten. Jeg er skeptisk til den form for pengehjelp til rammede, samt pengeinnsamling, for jeg tviler på at pengene kommer fram til de som trenger det mest. Det jeg ikke syns noe om, er at media herser med Martha Louise for å si noe som faktisk alle religiøse gjør, nemlig ber og sender englene til å hjelpe.. Det er vanlig daglig praksis blandt religiøse å be og sende engler. Så hva er egentlig saka der? Jo kun at Martha Louise er kongelig og tør å være seg selv, og dermed tar seoghør og andre det opp og gjør det til noe helt annet enn hva det faktisk er, en oppfordring til å håpe det beste for de som er rammet. Og det er jo lov?

  2. Mirthful says:

    Perfekt oppsummering.

  3. Vilde says:

    Du er så bra du Magnhild ;D

  4. Bra oppsummering Mag.

    Som representanter for det norske kongehuset (eller er de ikke det lenger….?) mener jeg bestemt at både Martha og Ari ikke skal være så innmari synlige når det gjelder å være merkelige. Jeg har da virkelig ikke hørt om ‘vanlige’ kristne som driver sine egne engleskoler, har du? Ikke så veldig mange andre inngifta kongelige som sprader rundt i eget tv-program og digger seg sjæl heller.
    Hmm, ser visst ut til at merkelig-toget har gått for lengst.

    Selv skulle jeg gjerne bidratt med nesten hva som helst, sett meg på et fly til Japan så skal jeg dele ut vann og mat og tepper og hva de måtte behøve. Hvis du ikke kan gjøre noe fysisk, og ikke gi penger – gir du bare opp å hjelpe da?

  5. Lillian says:

    from not to hot: Hva er galt med at martha og ari er synlige og ‘merkelige’ som du sier? De er flotte begge to syns jeg. Håkon og mette marit også. Ærlig talt vet jeg ikke hvordan jeg skal kunne ‘hjelpe’ ang japan. Lite penger (pga attføring) og dårlig helse setter store begrensninger for meg, så jeg kan ikke annet enn å håpe det beste, og gjøre det beste her i mitt daglige liv. Eller mener du at de som knapt har noen penger og dårlig helse skal yte hva som helst, slik at det går ut over det lille de har og helsa? Har du tips om noe jeg kunne ha gjort som ikke går ut over det nevnte, så si endelig ifra.

  6. Først og fremst de kongelige; sorry nei, jeg mener at folk som representerer Norge ikke bør hive rundt seg med engler og/eller transeklubber på tv. Haakon og Mette-Marit kan ikke sammenliknes med Martha og Ari. De to førstnevnte representerer Norge veldig bra etter hva jeg vet. Når sant skal sies følger jeg veldig lite med i de kongelige liv, men når vi først har bestemt at vi skal ha kongehus bør de oppføre seg deretter.

    Så til hva man kan gjøre; nei, jeg skjønner at det ikke er lett å hjelpe. Jeg er heller ingen krøsus som kan strø om meg med penger. Jeg har tidligere jobbet for humanitære organisasjoner, og jeg vet at de setter utrolig stor pris på frivillig arbeid. Det være seg alt fra utsendelse av post til litt dataeksponering. Før jul fikk jeg f.eks. en mail med forespørsel om jeg kunne sette fokus på noen saker (blogge) for en humanitær organisasjon. Selvfølgelig kunne jeg det, det kostet meg ingenting annet enn tid og jeg følte at jeg gjorde noe konstruktivt. Jeg aner jo selvfølgelig ikke om dette er noe for deg, men det var bare ment som et eksempel. Hvis det er av interesse, er det bare å sende en mail eller ta en telefon til en av de mange, mange humanitære organisasjonene som finnes.

    Egentlig mener jeg bare å si at jeg er så redd for at vi til slutt distanserer oss fra alt som skjer lenger unna enn Norge. Eller at vi blir så hardbarka av å se nyhetene hver dag at vi glemmer at det faktisk er ekte mennesker med familier, venner og liv som rammes.

    Peace out

  7. Fantastisk skrevet. Du glemte bare én ting, og det er disse små barna som får komme på TV og si lissom og smile og se søt ut og si at det er så trist og lissom og smile enda litt til. Kvalmt.

    • antigirl29 says:

      Ah, det er sant. Jeg glemte også alle oppslagene som kommer om hvorvidt det egentlig er så ille som mediene skal ha det til. Men de kommer kanskje i uke 2.

  8. Lillian says:

    Det siste avsnittet from deg, not to hot, er jeg helt enig med deg i. Men vi må også hugse at vi må ta vare på oss sjøl òg midt oppi alt for å kunne være der for andre. Jeg satte andre først, til jeg gikk grundig i veggen. Det unner jeg ingen å oppleve. De andre tipsa var verdt å tenke på, takk for info.

  9. Big Dick says:

    Blir lett litt for stor dekning av noen få saker, noe som skygger for annet viktig. Og hvor mye kan et enkeltmenneske ta inn, å forholde seg til av negativiteter rundt om i verden?

  10. motorpotet says:

    Av å til, når jeg drømmer om deg og meg, så innser jeg at du faktisk er for smart for meg Mag. Det du skriver er i alle fall skikkelig lurt noen ganger. Morsommere å lese om disse tingene enn om hva andre bloggere gjør.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s