Bilde fra: i can read
Mobbing er ikke for de populære. Ta mobbekortet tilbake!
Alle mulige tv-programmer, aviser, nettaviser, nettfora og Facebooksider flommer over av mobbebudskap og mennsker som vil nyte av den voldsomme populariteten mobbebegrepet har fått. Men er det egentlig de rette trynene som kommer på tv?
Det er ganske komfortabelt, da. Når alle begynner å beskylde deg for å være litt for populær, for å ha litt for stor påvirkningskraft og kanskje til og for å indirekte ha medført at mindre populære sliter på grunn av de høye standardene bloggere som deg setter. Da kan du lene deg tilbake og lukke bloggen din ei stund og fortelle om hvor mobba du har blitt. Og se hvor mange ekstra venner du får.
Men jeg bare spør: Hva med alle de andre som blir mobba? De som ikke har 40 000 lesere hver dag, hvorav 39 947 som forteller dem hvor høyt de elsker dem til enhver tid? De som kanskje ikke har noen som helst som elsker dem bort sett fra kanskje en trøstende mor og far? De som aldri har prøvd noen mascara fordi de vet at det ikke hjelper likevel så lenge de veier 100 kilo? De som ikke har behov for å bli sponsa med partyklær fordi de ikke har noen fest å gå på? De som kanskje ikke har gjort annet galt i livet sitt enn å ha bli født med feil gener eller bare rett og slett begynt i feil klasse på barneskolen?
Noen blir mobba, sponsa og hylla. Andre blir bare mobba. Noen får et par lite hyggelige kommentarer fordi de ellers får så mange positive og er så ekstremt synlige og populære. For andre er det å være helt, helt usynlig en del av hverdagen. Den hverdagen de blir mobba gjennom og bare forsøker å overleve i. Uten å si eller skrive så mye som et pip av frykt for at alt skal bli enda verre.
Til alle dere 14-åringer der ute som har det jævlig, og som ikke er i nærheten av å ha ansikt, kropp, popularitet og tilhengerskare på nivå med Voe og hennes likemenn: Det er på tide å ta mobbekortet tilbake. Det er på tide å si fra hvem som egentlig har behov for beskyttelse fra Gud og Fedreland og Kristin Halvorsen. Det er ikke Voe eller voksne interiørbloggere med rik mann og 30 nye Louis Vuitton-vesker til enhver tid. Det er dere.
Dere, overvektige eller undervektige, mer eller mindre kvisete, bomsete, keitete, usikre 14-åringer uten pupper eller biceps eller hotline til stjernefrisører eller oppumpa lepper, er tøffere enn toget som i det hele tatt kommer dere gjennom hverdagen. Jeg støtter dere hundreogfemti prosent på veien. La ikke noen fortelle dere at dere er mindre verdt. Ei heller såkalte mobbekampanjer eller talkshow på tv.
Ta mobbekortet tilbake. Dette spillet burde være for dere.
Magnhilds antiblogg 
Kudos for kloke ord.
Jeg synes det er litt trist at ikke dette er en selvfølgelighet
Takk. Og la oss gjøre det til en selvfølgelighet igjen.
Word.
Kloke ord fra en våken kvinne
Signerer dette, og sånn.
Superviktig poeng i “mobbe-debatten”!
Synes forøvrig bloggen din er alletiders, oppdaget den for en måneds tid siden, og du har gledet meg med dine velformulerte innlegg opptil flere ganger allerede.
Du glemmer en ting, og det er nemlig det at det må til holdningsendring hos VOKSNE for å endre på ting, bla mobbing. For barn og unge tar bare etter de rundt seg. Så kan man selvfølgelig spørre seg selv om man er voksen og reflektert NOK til å se nermere på sine egne holdninger… Å si at de over 14 år som blir mobbet, uansett hvor mye eller lite, eller hva støtteapparat de har rundt seg, ikke har rett til å bruke mobbekortet er pisspreik fra den ene enden til den andre. Mobbing kjenner ingen grenser. Jeg har selv vært mobbet på mange måter av barn og voksne gjennom åra. Det har gått på hørselen, vekten, at jeg var alene mye, at jeg ikke hadde de rette klærne, at jeg var innflytter, at folk trodde jeg pga hørselen var hjerneskadet, at jeg ommøblerte for mye, at jeg spiste for mye, at jeg blandet meg inn i mannfolksaker (dvs kunnskap om husbygging) osv osv osv. Å oppdage at kommentarer fra ens egen svigerfamilie faktisk var mobbing, var hardt å oppdage da jeg var 33 år. At folk sa det utruligste BARE for å ha noe å si, og bli sett på som MORSOMME, mens den det gjelder sakte og sikkert faller helt sammen. Jeg kom styrket ut av dette, fordi jeg valgte å støtte meg selv. Andre har tatt livet av seg, fordi de ikke ble hørt under alle bortforklaringene fra mobbere om at det bare var fleip, ironi, humor eller gud vet hva. Derfor er det holdningsendring hos enkeltpersoner som må til for å stoppe mobbing. Mobbere må være villig til å se seg selv naken under lupen, men se, det er det mange som ikke er villig til.. Til barn, unge og voksne som blir mobbet: ta ett eget personlig valg om når nok er nok. Barn spesielt, men det gjelder unge og voksne også: er det noe du liker å gjøre fordi det får deg til å glemme det vanskelige for en stund, fortsett med det. Kan du unngå negative personer, så gjør det. Sier de noe, så smil til de, øv deg på det. Mobbere vil se tårer, sinte ord, osv osv. Når du klarer det, gi mobberene ansiktuttrykk som viser at du tenker: er du dum eller.. Så går du bort fra de. Hjelper ikke det kan du svare det som passer DEG. Når mobberen er i ditt eget hjem: le og spør, HVORFOR ER DU SÅ OPPTATT AV MIN KROPP? Eller: hvorfor er du så opptatt av hva jeg gjør?
Det største hinderet for den som blir mobbet er sin egen frykt. Frykt for å ikke få svart, for at stemmen skal briste. Trekk pusten og la det stå til. Blir du banket opp er det bare en ting å gjøre, politi. Derfor har jeg i årevis sagt at HOLDNINGER er det som må endres. Saken er den at for de som kommer med vitser, kommentarer, ironi osv så er grensa tynn før man plutselig står i mobbe-minefeltet. Man kan ha mobbet uten å ha tenkt over hva man egentlig har sagt eller gjort, fordi handlingene kan være så vanlige blandt andre voksne og unge som hermer andre. Jeg har møtt voksne 70 åringer som mener de ikke mobber, men som kommer med holdninger jeg finner helt graverende. Det er bare å repetere: se på deg selv og hva du gjør, hvem er du og hvem vil du være. Og vær i det minste ærlig mot deg selv.
Thnx for sharing. Jeg mener selvfølgelig ikke at det bare er 14-åringer som blir mobbet. Ja, folk kan bli mobbet i alle aldre. Men slik situasjonen er p.t., har plutselig alle blitt mobbet. Det er feil, mener jeg. For da får vi pluselig mer og mindre populære mobbeofre, og så har de som virkelig trenger det, mistet det ene virkemidlet de faktisk hadde: Mobbekortet.
Der må du hugse på at media er veldig oppblåst. Alt handler om å få mest mulig salg. Jeg kan ikke hugse å ha lest ETT ord om holdnings-endring i avisene. Holdnings-endring er ett av nøkkelorda for personlig frihet og frihet fra ett kontrollerende samfunn.
Mange vil ha del i mobb fokuset som råder i mediene/samfunnet, trist da de som virkelig trenger hjelp og støtte skyves i bakgrunnen av “vellykkede” mobbeoffer, som vel er alt annet en offer. Men vår på mange måter syke opptatthet av det ytre verdier fører lett galt av sted. Og når bloggere som VOE blir småpikeideal er vel galskapen komplett, for hvilke verdier fremmet VOE? Det er viktig å være ung, vakker, veltrent og talentfull!
Hjertens enig, jeg hadde nær sagt som vanlig.
Hvilket ikke betyr at det er greit å skrive usaklige, negative kommentarer på blogger i hytt og pine, men det at noe er dårlig folkeskikk betyr ikke at det er mobbing.
Jeg kjenner ikke til detaljene rundt Voe- men jeg tviler ikke ett sekund på at ho har blitt grundig mobbet. Vi har nemlig flere typer mobbing. 1. De som faller utenfor av en eller annen grunn i mobberes øyne. 2. De som er for pene, for flinke, for rike osv osv blir gjerne mobbet skjult. 3. De som kommenterer andre fordi ‘alle’ gjør det, og for å ikke å bli mobbet sjøl. Det er sikkert flere punkt. Mobbing idag er så utbredt, fra homsevitser til å kommentere folk som ikke kan svare for seg fordi de ikke vet hva du sier om dei. En pris de må betale for å være ett synlig ansikt? Nei, jeg syns ikke det er riktig. En pris de må betale fordi de er opptatt av det samme som unge i all tid har vært opptatt av? Nei, jeg syns heller ikke det er riktig. Skal man endre ting, som feks ett urealistisk ideal på kropp og hår, så må man faktisk gå på holdninger til voksne, og vise makt ved å ta intiativ til at bladpressen ikke skal fremheve ett urealistisk ideal. Kan hver og en av oss gå i våre holdninger, og være ærlige mot hverandre og støtte de unge ved å fortelle hvilke forandringer man selv opplevde, uten å presse på de regler om mat, kropp og utseende, da er vi kommet langt mot mobbing og uforstand. At jenter vil se ut som paris hilton, og guttene som ashton kurcher, det er en fase vi alle har vært med på. La ikke det dra øya vekk fra fakta, at mobbing er faktisk så mye i gråsona nå at de fleste mobber uten å innse det selv. Om det er grov mobbing? Nei, men det kan være like forbaska ødeleggende for det.
Point not taken.
Du skriver point not taken, kan du forklare hva du mener? Jeg har kun gitt uttrykk for hvordan jeg ser på mobbing utfra mine erfaringer. Ikke for å svare hangover eller mirthful, som har rett til å ha sine synspunkter.
Fantastisk innlegg. Det er så sant det du sier! Jeg har ikke noe mer å si egentlig, for du sa det som om jeg skulle sagt det selv.