Shabby fredag: Bloggmobbing

Posted: 11. February 2011 by antigirl29 in Magnhild realitetsorienterer, Magnhilds antimobb, shabby fredag
Tags:

Det er fredag og jeg har som vanlig rigga meg til i mitt furumøbelfylte IKEA-hjem. Dere vet, jeg er jo så slem at jeg ikke fortjener bedre. Og det er greit nok det, altså. Billy-hyllene mine fra IKEA fungerer veldig bra som bokhyller og det kan fort hende det ligger noe god, gammel furu mellom fjærene i tante Magnhilds gamle lenestol. Jeg elsker den stolen, og tenker at noe må man da ha igjen for å ha et så grusomt stygt navn. Ei grandtante med samme navn gjør absolutt susen, og jeg har også arvet et par andre relativt shabby gjenstander.

Hjemmet mitt er ikke så veldig stort. En 2-roms med ting jeg trenger og ting som betyr noe for meg, ei lita hule der jeg kan gå kledd i superundertøy uten at noen ser meg eller bryr seg, spise frossenpizza og se dritt på tv uten at noen vet det, gå på do med døra åpen eller spise middag i sofaen, om det skulle falle meg inn. Men jeg gidder ikke vise det fram. Fasaden min ser dere jo hele tida, når jeg går rundt i gangene på jobben min og prater jovialt med folk som i en hvilken som helst annen setting ville vært uinteressante for meg. Men jeg er sjefen til mange av dem, og går inn i den rollen når jeg er på jobben. Da gidder jeg faen ikke spille rollen som andre enn meg selv når jeg er hjemme.


Internett er stedet for det iscenesatte liv. Dagbøkene mine får du aldri, men det jeg legger ut i denne åpne bloggen på internett, et fenomen som trolig har kommet for å bli, har du rett til å lese og mene noe om. De fleste kommentarene er konstruktive, noen er direkte morsomme, andre relativt drøye. Shabby fredag-innleggene har ofte ført til et ras av sårede kommentarer, ikke nødvendigvis fra dem jeg har anmeldt bloggene til, men alle som skal være venninner og vaktbikkjer. Gjerne i anonym form. Budskapet kan ofte oppsummeres i noe sånt som: Ikke mobb kameraten min, du stygge og ubrukelige kvinne.

Greit nok det. Jeg kjenner min egen sarkasme og tåler støyten. Og ler av det smått ironiske i budskapet. Jeg har gått inn i ormegården frivillig. Vel, ikke helt frivillig. Jeg hadde vel mer tro på at jeg gikk inn i et eller grøntanlegg fullt av små søte englefigurer og et og annet harmonisk husdyr. Men det har altså vist seg at det ikke er hvitt alt som er hvitmalt, og at det kan ligge mye dritt under teppene hos folk. Jeg har forsøkt å si noe om de bloggene som prøver å vise overflaten av et virkelig liv, en eller annen iscenesatt virkelighet jeg aldri ville trivdes i. Og det er lov å bli sur når noen røsker litt i lavendelen, men dra for all del ikke mobbekortet, verken på vegne av deg selv eller kameraten din.

For det finnes faktisk folk der ute som blir mobba fordi de er. Helt seg selv. I levende live, på lyse dagen. De har ikke bedt om det, ikke gjort noe for å bli plukka ut. De har rett og slett bare vært jævlig uheldige da noen med mer innflytelse skulle velge lag. Og så finnes det folk der ute som mener seg mobba fordi noen ironiserer over måten de prøver å framstille seg selv på i det offentlige rom. Også kalt internett. På en blogg som alle kan lese og som de vil at alle skal lese. Noen håver inn annonsekroner på leserne sine, andre får fart på egoet. Uansett; det er forskjell på å iscenesette seg selv i et hvitmalt stilleben, og på faktisk å bli trakassert fordi man prøver å eksistere. Den som er med på leken må faen meg tåle steken. Det gjelder både deg og meg. De virkelige ofrene er det verre med.

Det har gått inflasjon i begrepet mobbing. Mobbing har blitt et samlebegrep for alle grader av motstand fra andre. Og antimobbing er hot for tida. VG har bestemt at det ikke er lov til å mobbe og folk driver og lover VG at de ikke skal gjøre det. Nice. Jeg vedder på at antimobbekampanjen blir det nye framsnakking. Framsnakking er i utgangspunktet bra, men folk er idioter og kjøper seg avlat ved å klikke liker og putte et Paulo Cohello-sitat og et hjerte på ei facebookside, for så å gå ut og baksnakke venninna si. Eller slenge dritt i trynet på noen som har valgt å si i mot henne.

Det er på tide å sette ting i de riktige perspektivene her. Det er forskjell på å knekke en negl eller ei arm, og å knekke ryggen. Jeg har gått gjennom livet uten å bli mobba. Kanskje skyldes det at jeg har vært trygg på meg selv oppi alt det andre folk har sett på som rart. Eller at jeg har vært jævlig heldig. Noen folk der ute har vært jævlig uheldige. Det er de som virkelig sliter, som virklig blir mobba. Ikke vi som skriker etter oppmerksomhet og får det. Spar mobbekortet til det er bruk for det, og sats på at det aldri blir brukt. Det må være målet, framfor å framstille seg selv eller noen du liker som offer når noen pirker i glasuren på muffinsen.

Advertisements
Comments
  1. Bra skrevet, frøken!

  2. Anonymous says:

    Dette er jo utrolig, går det ann?? Det er mange former for mobbing, og det du holder på med er også en form for mobbing. Jeg kan ikke skjønne at du ikke ser det selv. Du harselerer med Jenter i Interiørverdenen, tør du påstå at de ikke fremstiller livet sitt slik det er ?? At de dikter opp alt, At de ikke er seg selv ?? Hvis du har kjennskap til personligheter vil du vite at alle tenker forskjellig, reagerer forskjellig, og også tar forskjellige valg. At mennesker lever annerledes enn deg selv betyr jo ikke at de ikke er mindre oppriktige av den grunn. At de er en egen “rase” kan diskuteres, at de skiller seg ut fra normen. Kreative mennesker og kunstnere har ofte problemer med å passe inn, I det som er “normalt”. Derfor blir de også ofte en skyteskive. At du kan såre, skape uro og spre negativ energi er for mange nok til å reagere og det skjønner jeg så godt. Jeg lurer også på hvorfor du har valgt å bare dra frem det negative ? Hvorfor fokuserer du ikke mer på det som er positivt ?? En positiv tanke skaper også en vakker sjel vet du. Det skaper mer bånd og mindre distanse til de du har rundt deg. Du får det også bedre med deg selv i lengden.

  3. Mette says:

    Jeg har aldri kommentert hos deg før men følte jeg måtte nå! Dette var utrolig bra skrevet Magnhild !! Greit, du har en skarp tunge men når jeg leser bloggen din så ser jeg at du har en litt fandenivoldsk humor (som jeg har veldig sansen for), du har engasjement og reflekterer tydeligvis over ting. Dette er da flotte egenskaper hos et menneske 🙂 Av samme grunn kan tydeligvis noen tro at du står lagelig til hogg! Syns at mange av de kommentarene du har fått går deg en høy gang. Skikkelig drøyt og veldig nære mobbing spør du meg.Likte innlegget ditt veldig godt og er enig med deg i denne saken 🙂
    Stå på videre. Huff så trist verden hadde vært hvis alle var like 😉

  4. Anonymous says:

    Å raljere med andre bak unnskyldningen “humor” er like mye mobbing som ett spark i magen. Skal du forstå dette må du se på dine holdninger og lytte til hjertet.

  5. Anonymous says:

    Tommel opp 🙂 vi er da alle forskjellig og interesserer oss for ulike ting 🙂 Og ser på livet og det vi omgåes med forskjellige øyne!

    Hilsen Interiørblogger:)

  6. Husfruen says:

    Det skal visst ikke være enkelt Magnhild. Du vet, mange legger så mye av sjela si i det de presenterer i bloggen, og da skal det ikke mye kritikk til før det blir vanskelig. Selvsagt er jeg enig med dem som sier at om man ikke liker en blogg så trenger man ikke lese den og langt mindre legge igjen dumme kommentarer. Men du har helt rett, den harseleringen du driver med er ikke mobbing. Såpass må vi interiørbloggere tåle. Å kunne se på oss selv med ironi og et skjevt blikk, trenger vi alle. Dessuten så sies det jo at å bli parodiert er den største ære.
    Selv synes jeg det er utrolig morsomt å lese det du skriver, og jeg hadde sannsynligvis (forhåpentligvis i alle fall) vært den som hadde ledd høyest om jeg hadde nådd opp på verstinglista di.
    Håper virkelig du står på.

    Ha en pent møblert helg!

  7. skrivebom says:

    Forferdelig reflektert som vanlig!

    Og forresten synes jeg ikke at man nødvendigvis skal slippe unna enkelte kommentarer fordi man kun blogger om positive føleleser i hjemmet. Ærlig talt, anonym. Hvis dere er ekte, kreative kunstnere må dere dessuten belage dere på å tåle litt motgang. Se på Picasso, liksom. Ikke alle likte Pikene fra Avignon og ikke alle liker shabby chic.

  8. Mette says:

    Ingenting i veien med mine holdninger eller hva som er i hjertet mitt. Har selv blitt mobbet i barndommen så jeg vet forskjellen…….på den harde måten.
    Men med årene lærer man seg at evnen til å le av seg selv er en av de viktigste egenskapene! Tåle motgang og kritikk er en annen! Ikke bra å ta seg selv så høytidelig at man ikke tåler et annet syn på saken. Blogger om interiør jeg også men kunne aldri drømme om å legge igjen slike anonyme meldinger som jeg har lest om her! Det er mobbing i mine øyne! “Husfruen” og “skrivebom” forklarte kanskje på en bedre måte akkurat hva jeg mener!
    God helg 🙂

  9. Heidi says:

    Bra skrevet! Atten en gang 🙂

    mvh Heidi

  10. Linda says:

    Digger deg.

  11. Sigrid says:

    Godt skrevet igjen, Magnhild.

  12. Anette says:

    Finsligt skrevet Magnhild.

    Det virker som anti-mobbing har blitt en motesak. Fokus på mobbing er jeg så absolutt for, men det må ikke bli slik at de som virkelig trenger hjelp, blir oversett, fordi man er så opptatt av de små “fillesakene” over alt.

    Folk begynner å bli for tynnhudet, noe må man tåle faktisk, man kan ikke komme seg igjennom livet og kun møte medgang.

  13. Vilde says:

    Kjempebra innlegg, Magnhild! God helg!

  14. Marit says:

    Godt skrevet, Magnhild! Det er stor forskjell på harselering og mobbing.
    Ønsker deg en fin helg og kos deg i godstolen!
    Nå skal jeg finne fram noen blonder jeg kan dandere…

  15. sissel says:

    Som jeg skulle skrevet det selv ! Er man med på Leken får man tåle Steken, ord jeg selv brukte i Mobbeinnlegget der jeg ble fremstilt som netopp ” MobbeOffer.”
    Som tillegg kan jeg forsikre deg om at i mitt tilfelle så gjikk de litt grundigere tilverks ” mobberne ” enn å pirke litt i overflaten på Glasuren, som du nevner her. Og det uten at jeg ønsker å utdype dette nærmere.
    At vi interiørbloggerne bør tåle å høre andres mening, det har jeg jo sagt meg enig i før og har sett humoristisk på Shabby fredag inne hos deg og av visse kommentarer jeg selv har fått . Lo like godt av innlegget du laget om mitt hjem som de andres og kan vel ikke si at dette er å kalle Mobbing.
    Mobbing er slett ikke å kalle for en ” motesak ” til det er den for Tøff for den som VIRKELIG rammes, DET kan nemelig jeg underskrive på!!
    Ha en fin helg !

  16. Mathilde says:

    Folk er forskjellige, og reagerer ulikt. Noen syns det er greit å få bloggen sin “ironisert” av Magnhild, andre oppfatter det som mobbing. Og derfor mener jeg Magnhild, av respekt for andre (siden hun tar opp dette med mobbing) bør spørre de som hun skal “ironisere” om det er greit at hun bruker bildene deres til akkurat det. Da unngår hun å “såre” de som har en veldig personlig blogg. Tross alt så er det mange som har både bilde av seg selv, og sitt eget navn på bloggen. Noe som Magnhild mangler, desverre…

  17. pafrika says:

    Men i all verden da! Det ER nok mange former for mobbing. Men mobbing, som et helt reelt faglig ekstisterende begrep, er helt meningsløst å trekke fram i denne hvitmalte bloggesfæren, der folk velger å iscenesette deler av livet sitt på blogger tilgjengelig for alle. Som de VIL at skal være tilgjengelig for alle. Det får være måte på persillebladtilværelse. Å bli sur, fornærmet eller kritisert av noen som ikke digger stilen din har fint lite til felles med å være et mobbeoffer. Det ser jeg at flere over som kanskje har smakt på ekte mobbing også påpeker. Og jeg er så hjertens enig med Magnhild – vi kan godt spare på offerbetegnelsen til de som virkelig, uforskyldt og ufrivillig, er ofre.

  18. Rannveig says:

    Veldig, veldig godt skrevet, Magnhild! Takk for at du setter tingene i riktig perspektiv. Det er dessverre noen som ikke klarer å se lenger enn nestetippen rekker…

  19. Hattifnatt says:

    Utrolig bra skrevet Magnhild – jeg er helt enig!
    Tar opp litt av det samme i et innlegg på min egen blogg, dog i en mer “bipolar” variant.
    God helg fra en gammel lenestol til en annen!

  20. Hangover says:

    Verden går da ikke et steg fremover om vi skulle fly rundt å rævsleike hverandre dagstøtt—–Z

    Ha da ingenting med mobbing å gjøre, det at man har meninger om sine omgiveler og mennesker som eksponerer seg i det offentlige rom, som innbefatter Internett.

  21. Linnemi says:

    Jeg har virkelig sans for formuleringene dine! 🙂
    Jeg har IKKE sans for anonyme svar til deg. Kan man ikke stå frem, om enn ikke med fullt navn og adresse, så bør man avstå fra å kommentere.

  22. Heidi says:

    Skal love dere at jeg har fått mengder av ganske så heftige/stygge og frekke meldinger etter at jeg valgte å følge Mag sin blogg for en stund siden. Jeg klarer ikke å se at dette er så ekstremt ufint jeg. Trusler om og ikke ville følge min blogg fordi jeg følger denne klarer jeg heller rett og slett ikke å bry meg om.

    På tide å dra nesa ut av mosen, og ikke henge seg opp i bagateller når det er så mye annet en kan henge seg i, eller henge opp rækkel og dilldall om en vil :O)

    Heidi

    • ingunn says:

      Slik jeg ser det , er ikke du, Magnhild verre enn en standupkomiker som står på scenen og harselerer over kongefamilien og kjendiser. Det blir også sagt at disse har valgt et liv i rampelyset og derfor bør tåle det. Mange ganger blir jeg såret på vegne av f.eks Mette Marit som framstilles som en forhenværende narkoman eller Thorvald Stoltenberg som alkoholiker fordi han har en talefeil. Dette var bare eksempler ! Skulle jeg da sendt mail eller sms til standupkomikerne eller “nytt på nytt”-gjengen og skjelt dem ut og kalt dem stygge ting ?
      Du skriver utrolig bra og etter å ha lest bloggen en stund og sett hvor samfunnsengasjert du er , så forstår jeg godt hvor håpløst det må være å lese om oppegående mennesker som bruker tiden sin på å blogge om TING ! Ja , jeg er selv en av dem , men jeg engasjerer meg i samfunnet ellers også. Ikke har jeg en såkalt “hvit” blogg heller , men jeg elsker både engler og hjerter 😉
      Stå på , Magnhild. Verden trenger slike som deg !

  23. Ma says:

    Dette var ” to the point” Meget godt både tenkt og formulert. Skulle ønske det var meg som hadde skrevet dette.

  24. Siri says:

    Her ser jeg at det sttes likhetstegn ved mobbing, harselerening, ironisering, og raljering. Hallo? Det er ikke det samme. Og Magnhild, du ser forskjellen og det er helt nydelig.
    Når man legger ut en blogg, så blottlegger man en mening, en sofa, en overflate eller bildet av barnet sitt. Og man blottlegger det. Man legger det ut på internett i mer eller mindre anonymisert form. Hvem som helst kan se – og kommentere hos mangge.
    Hvis man ikke ønsker kommentarer (utover superpositivite egodyrkende sådann) så må man ha en blogg man bare slipper inn de man selv inviterer – eller stenge for kommentarer.
    Dette handler om nettvett og evnen til å sette seg inn i svært enkle tekniske løsninger.
    (selv jeg ser den muligheten)

    Når det så kommer anonyme kommentarer selv på dette innlegget som har furtleppe og “du forstår ingenting” så viser det at noen virkelig må sette seg inn i Internettet som fenomen og dets virkninger.

    Magnhild – super blogg, supert innlegg!

  25. Mette Olsen says:

    Det forundrer meg at noen kan føle seg såret/mobbet av dine observasjoner/refleksoner angående fuglebur, kors, blonder og whatever. På Fredag gikk jeg forventningsfull avgårde på en Loppis. Rett innenfor døren står en sjarmerende Åpenbaring å roper på meg! Den første i sitt slag i min samling. Lykkelig og fornøyd med Åpenbaringen til 75 kroner i hånden, rusler jeg hjem med tanker om hvordan herligheten skal dekoreres. Vel hjemme får jeg hysterisk latteranfall. Jeg kan umulig være riktig sammenrkrudd. Nynnende og i lykkerus finner jeg 2 lysestaker, 1 bilde, en blikkboks med perleblomster, noen hjerter og annen snacks som etter nøye overveielse, blir dandert etter alle kunstens regler oppe i kofferten! Er dette normalt? I all min lykkerus finner jeg også navnet til den opprinnelige eieren som har vært kaptein i Saudi Arabia, hurra. Han bli googlet, jeg finner et supert bilde tatt for 60? år siden av en ung sexy båtsmann. Det stjeler jeg, kopierer, og stikker det halvveis ned i den lyseblå silkelommen i kofferten -genialt. Hans Arntzen; you made my day! Er det normalt å putte blomster&lysestaker i en koffert, og bli rusa av sin egen innsats i kofferten? Jeg bare spør..
    Mette..

  26. Det er normalt for oss interiørbloggere, Mette. Selv om jeg ikke for alt i verden hadde klart å sette sammen et tablå, så skjønner jeg følelsen.

    Ellers; Mag, dette var et veldig godt skrevet innlegg. Jeg aner ikke hva du gjør til daglig, men jeg håper for din skyld at du får brukt skriveferdighetene dine i jobben. Jeg hadde vært forfatter hvis jeg hadde hatt ditt skrivetalent. Du har virkelig et godt lag med pennen.

  27. irina says:

    ha ha. Jeg liker deg jeg. Har selv fått pepp fordi jeg gav deg skryt en gang….det var helt forkastelig å fratanisere med fienden fikk jeg fra anonym. Jeg ble så sint….måtte på frekkhet. jeg vet du ikke skriver av ondskap. Skjønner ikke at det ikke skal være mulig å skrive annet en rosenrødt..
    Jeg heier på deg …det betyr ikke at jeg er enig i alt du skriver. Syns det er kult at du er du .

    Stor varm klem fra den gale interiørbloggeren 🙂

  28. Enda en anonym says:

    jeg leser shabby fredag hver uke og knegger like godt hver gang, de fleste omtalte bloggene, er jeg fast følger av, og innom titt og ofte, det er mange flotte blogger !

    Jeg er ikke enig i det Magnhild skriver, for som sagt, jeg liker mange av de bloggene, men at det er morsome 5 min. lesing hver fredag, det er det. Det er ett innlegg pr. blogg, og ferdig med det.
    Det som jeg faktisk reagerer mest på med hele Shabby Fredag, er alle de hårreisende reaksjonene rundtom i blogglandia (språkbruk og uttalelser), det er masse svart bak alt det hvite ! -skremmende…

    Jeg poster dette som anonym, ikke fordi jeg er redd Magnhild skal komme og gjøre narr av alle loppefunnene mine og de hvite veggene mine, det hadde ikke brydd meg en døyt, men jeg er ærlig talt litt nevrotisk for å bli trampet rett ned av den hvite interiør armadaen, og dens fanatiske følgere……

    • Anonymous says:

      Helt enig med deg. her gjelder det å forsvare i “flokk og følge” for å vise at vi er “venner”. Stå på Magnhild – dette gir krydder i hverdagen.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s