Hvor er det du har venna dine?

Posted: 2. February 2011 by antigirl29 in Magnhild er patetisk, Magnhild synser, rosamagnhild

Ah, venner. Hvem er de egentlig? Og hva skal vi med dem?

Det er litt av en omskiftning vi har vært gjennom i vår sosiale verden de siste åra. Plutselig har vi mer kontakt per Facebook, Gchat, MSN, Twitter, blogg og lignende enn vi har over en øl eller i en sofa. Vi snakker mer med kollegaene på Facebookstatusen deres eller per epost enn vi gjør ved kaffeautomaten, og vi kan ha nærmere forhold til de vennene som bor langt unna enn til naboen. Å se tv sammen eller date får et nytt innhold. For vi sitter i hver vår stol i hver vår by og diskuterer programmet via Twitteroppdateringer, og NRK gir oss tips om hvordan vi får sex i sosiale medier.

Mens noen springer rundt og kaller seg eksperter i sosiale medier og tar tusenvis av kroner for å lære deg å prate med folk, har jeg i stedet begynt å tenke litt på vennskap. For hvem er det egentlig som er våre nærmeste nå? Og hva vil vi egentlig med hverandre?

Som den observante leser har fått med seg, så har jeg vært litt lei av vennene mine. Bort sett fra de jeg har blitt forelska i, that is. Først trodde jeg det var fordi halve gjengen har huset fullt av mann og barn og stort sett ikke er opptatt av en tøddel annet. Men etter hvert har jeg innsett at det heller handler om måten vi forholder oss til hverandre på.

For etter hvert som vi har blitt voksne, har det skjedd noe med ærligheten. I en tid hvor livet vårt defineres ut i fra hvor positive Facebook-oppdateringer vi klarer å produsere og hvor mange prinsessebarn og nyvaska kjøkken vi kan legge ut bilder av i bloggen vår, har vi blitt til en gjeng uspiselige individer rundt omkring de 30, som bare bruker tiden vår sammen til å fortelle hvor fantastisk vi selv har det. Hvor bra jobb, mann og barn vi har, og hvor mye bedre vi er enn alle andre. Vi kan rett og slett ikke innrømme svakheter for hverandre. Ei heller være glad oå hverandres vegne av redsel for å tape i den evigvarende konkurransen om det beste livet. I stedet går vi hjem på eget soverom og griner. Fordi ingen av oss syns egentlig vi har så bra liv, og det blir bare mye verre av at alle andre tilsynelatende har det så fantastisk.

Så hva skal jeg med venner, hvis alt de gir meg er et sterkt behov for å forbedre livet mitt og en sterk følelse av at det jeg har ikke er bra nok? Hva skal jeg med dem hvis jeg ikke kan være meg selv sammen med dem, ikke kan dele problemene mine med dem? Det spør jeg meg selv om i det jeg også har et liv i sosiale medier. Ikke bare deler jeg ca alt jeg gjør hver dag over chat med bestevenner i Paris og på andre avsidesliggende steder. Jeg har stor glede av å flørte eller diskutere med ukjente mennesker, som jeg etterhvert føler jeg kjenner veldig godt, på Twitter.

Og jeg skriver altså blogg. Da jeg starta opp med bloggen, hadde jeg ikke i min villeste fantasi trodd at jeg skulle få så mye respons på den. Og i hvert fall så hadde jeg ikke trodd at jeg skulle bry meg så mye om mine lesere. Jeg mener, jeg er jo ei jente som ikke så lett tar ting til meg, verken når det gjelder positive eller negative kommentarer. Jeg liker å tro at jeg ikke har så lett for å slippe folk innpå meg heller. Men sannheten er at det motsatte har skjedd.

Jeg har vært åpnere overfor dere blogglesere enn overfor noen andre. Jeg har blitt utrolig glad for en del av de fine kommentarene jeg har fått på grunn av det. Og for de overraskende mange, lange mailene, fra mennesker som bryr seg eller ønsker å dele sin egen historie. Det har vært likesinnede, rusmisbrukere, syke folk, sinna mennesker og en god del mannlige beundrere. Jeg har forsøkt å behandle dere alle med respekt. Noen har jeg blitt ordentlig glad i, noen har jeg blitt sinna på og noen føler jeg rett og slett er vennene mine. Uten å ane om dere kanskje sitter på setet ved siden av meg på trikken, tar jeg meg i å lure på hvordan de har det rett som det er. Takk til dere alle for at dere er så fine.

Så hvor er det jeg har venna mine? I kommentarfeltet på bloggen? I innboksen min? Eller på den andre sida av bordet i baren jeg sitter på? Jeg er ikke helt sikker ennå. Kanskje trenger jeg dere alle. Men hvis jeg skulle ønske meg en ting for framtida, er det at vi er litt ærligere med hverandre, enten det er her eller der. For det tror jeg vi trenger. Og vi blir så mye bedre venner av det.

(Bildet er fra I can read)

Advertisements
Comments
  1. Rabiatix says:

    Interwebsen! Et tveegget sverd. Kjenner meg godt igjen. Etter Facebooks inntog (og i takt med at mange av de jeg ellers ville omgitt meg med har flytta bort) har visst omgangskretsen min i den virkelige verden krympet betraktelig. Samtidig bruker jeg masse tid på å kommunisere med fine folk jeg egentlig ikke kjenner, via andre kanaler. Jeg er ikke sikker på om jeg liker retningen det går i, selv om jeg er glad for å komme i kontakt med folk i sistnevnte kategori. Se, nå var jeg også ærlig. Takk for et fint emo-innlegg, Mægg!

  2. […] This post was mentioned on Twitter by Kirsten Flagstad and Magnhild Antigirl29, Magnhild Antigirl29. Magnhild Antigirl29 said: Antibloggeren: Hvor er det du har venna dine?: Fra icanread.tumblr.com Ah, venner. Hvem er de egentlig? Og hva s… http://bit.ly/gGhvRe […]

  3. Hangover says:

    Nå skal ikke jeg gå i felle å bli hverken emo eller ærlig, men er nok ikke ekte venner det fleste man finner på nett. Mer bekjente av virtuell karater. Venner har jeg få av, tenker da på virkelige venner som man kan stole på. Men bekjente har man da i pose og sekk, uten at de nødvendligvis betyr så mye…..

  4. antigirl29 says:

    Hæ? Ikke ekte? *skuffa* Men nå var vel poenget mitt at i hvert fall jeg er mer ekte på nett enn IRL. Så mulig du tar feil? Og vi er jo venner, ikke?

    • Hangover says:

      Venner er vel et utvannet begrep, semantikk, men ja Mag vi er da venner:)

      Men har kjent personer bare gjennom nett i mange år, og vi har hatt mye moro sammen, særlig på nettsteder med heftige debatter og grupper for samfunnsdiskusjoner

  5. Tiram says:

    dæng, Mags – nok et meget bra innlegg.

    What she said….

  6. Lillian says:

    Dette får du stående applaus for av meg iallfall. Ang venner, vennskap forandrer seg, noen dør ut, andre kommer til. Det er ikke enkelt å være ærlig ansikt til ansikt, men absolutt verdt det. Lykke til.

  7. Barbro says:

    Veldig flott innlegg idag også.
    Tror du er inne på mange viktige ting her.Jeg tror mange synes det er lettere å åpne seg ovenfor en totalt “fremmed” på nett enn en en kjenner i det virkelige liv.Det er lettere å la fasaden slå sprekker så lenge en kan gjøre det anonymt.

  8. motorpotet says:

    Jeg har fulgt bloggen din et halvt års tid tenker jeg. Jeg innbiller meg at jeg vet sånn omtrent hvordan du er, og er sikker på at vi hadde kommet godt overens om vi hadde møttes i virkeligheten. Siden kommunikasjonen oss i mellom er enveis og ganske begrenset må jeg dikte opp de av dine personlige egenskaper som jeg ikke ser.
    Det funker bra for meg og i løpet av noen dager så sagt både noe som er smart og noe som ikke interesserer meg – men det er greit siden vi kjenner hveradre.

  9. Elin s says:

    Kjempefint sagt. Det er sånn det kjennes ut i vår verden idag. Vi er mer sosiale men samtidig mer ensomme.

    Hilsen Elin (ikke interiør elin)

  10. Anne says:

    Jeg har nettopp skrevet at jeg er skeptisk til å få barn fordi jeg mistenker at det er veldig mye folk ikke forteller om det å få barn. Jeg har forstått at det er langt dystrere enn mange vil ha det til, men at fåtallet faktisk snakker om det. Men her setter du fingeren på det – det har kanskje ikke så mye med det å få familie å gjøre nødvendigvis, men det er en slags tilstand vi kommer i oppi åra. Plutselig skal man ha oppnådd noe, blitt noen, og man blir mindre åpne til andre mennesker. Tiden man kunne begynne å prate med noen på studentpøbben, nei det var da vi var ung og naive og ble venner med alle, det. Nå er vi fornuftige og har vår stabile omgangskrets med barselgrupper og barnas venners foreldre. Men det er noe med det også – det er sikkert så mye styr rundt en familie at man orker ikke å bli kjent med flere folk. Og så blir vi kanskje mer beskyttende rundt oss selv. Passer på litt bedre hvem vi “slipper inn”.

    Jeg tror ofte det er noe galt med meg, men jeg tror nok bare jeg er for asosial (les: for lite flink til å være fornøyd med hvordan “ting skal være”) til å trives i en overfladisk verden. Og selvfølgelig kan man få gode venner over nett. Kommunikasjon må ikke skje gjennom munnen.

  11. Tarald says:

    Veldig viktig det du skriver her! Godt å lese noe som får en til å tenke.

  12. […] føler meg ofte veldig heldig. For eksempel når jeg leser på Magnhilds antiblogg om venner. Riktignok kan jeg ikke kalle meg vellykka; jeg har verken kjernefamilie eller (fancy) jobb. Jeg […]

  13. Hattifnatt says:

    Veldig bra innlegg Magnhild!
    Er så enig, hva skjedde med å være ærlige med hverandre?! Har mista mange “venner” pga ærligheten min jeg, fordi jeg er veldig åpen om at jeg har en kronisk psykisk lidelse. Tror ikke folk vet hvordan de skal forholde seg til meg?! Men da skulle jeg ønske de kunne si det i stede for å “løpe” i andre retningen.

    • Barbro says:

      Jammen,om disse “vennene”dine tar avstand til deg på grunn av din kroniske,psykiske lidelse,da er de ikke venner allikvel…

  14. Lene says:

    Det finnes få oppriktige venner-men så er heller ikke etterspørselen så stor. Kan ikke ta kred for disse visdomsord-rappa fra en klok dame. Ærlige/oppriktige venner kan være ubehagelige, de har det med å snakke om akkurat det vi ikke vil høre, derfor er de så viktige.
    Når jeg kommenterer hos deg fordi jeg faktisk bryr meg om det du skriver er ikke jeg da en slags venn? – like mye som en barndomsvenn en ikke har annet til felles med enn å ha vært barn på samme tid på samme sted. Det kule med disse Blogger versus Kommentør(?) (kommentator blir litt Børge Lillelien) vennekapene er jo at de ofte er blottet for de ødeleggende forutinntagelsene, jeg kan jo være en kvisete 16 åring med trynet fullt av metall kuler,en 5barns mor med en sekk over hodet,en blekfet trønder med bart eller en Frognerf… på 50, typer du sikkert ikke hadde kastet bort tid på hadde du møtt dem på kafè.Blir du litt nyskjerrig noen ganger eller blir det uvesentlig? Blogger jo ikke selv så jeg bare lurer.

    Ha en bra dag Mag
    Lene

  15. Silje says:

    Jeg har i veldig mange år, tja sikkert snart i 15 år siden jeg tipper jeg starta når jeg var 15-16 år med å si at jeg var jævli lei av folk som hele tiden var hyggelige og så jævla lykkelige. Ingen er det, hallo! Alle har en rævva dag en gang i blant, sånn er det, kan du ikke innrømme det så vil jeg ikke snakke med deg. Lykkelige folk kan drite og dra.

    Kan vel si det sånn at du drar ikke mye venner på gymnaset med en sånn holdning, men jeg takler ikke falsk bullshit og er glad den dag i dag at jeg kjente meg så godt den gangen og at jeg fortsatt kjenner meg så godt.

    I dag har jeg kanskje 2-3 personer jeg kan snakke med og som jeg vil si er mine venner. Resten er bekjente.

  16. Pia says:

    Du Magnhild, du Magnhild. Du veksler mellom å være tøff-i-trynet og ærlig-og-sårbar. Uansett, så skriver du godt. Og jeg skjønner veldig godt tankene dine her.
    Blogginga er viktig, man føler at man får venner og blir kjent med andre.
    Når det gjelder fasader og vellykka mennesker – det er jo ikke sånn på ordentlig! Etterhvert som jeg har blitt mer voksen, skjønner jeg jo at det er stor forskjell på åssen mange framstår utad og åssen de virkelig har det.
    Jeg skreiv dette innlegget om å det å hele tida sammenligne seg med hverandre – http://piasverden-pia.blogspot.com/2010/09/darlig-samvittighet-og-sammenligning.html
    God helg!

  17. Hattifnatt says:

    @ Barbro – Nettopp! Er mange som er så jævla vennlige, prater deg full av vennskap-ditt og vennskap-datt, også stikker de med en gang ting ikke passer inn i A4 ramma!
    Jeg skreiv “venner” da, hvis du ikke la merke til det.. Så det blei smør på flesk med den kommentaren din.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s