Paris je t’aime

I dag er jeg litt mindre grå enn i går. For når Oslo er grått og kjipt, er det digg med venner andre steder.

Det begynte litt sånn: Jeg satt på trikken. Var dritsur fordi jeg hadde falt på isen og ja, du husker sikkert gårsdagens post. Da slo det meg: Jeg har en kompis i Paris. En ordentlig kul kompis, faktisk. Relativt singel og barnløs og intellektuell og kul. Litt irriterende til tider, men det kan jeg leve med. Han har en sofa i Paris og er bra å henge med. Kjenner de bra stedene, og tar helt sikkert oppgaven å gi meg ei bra helg på alvor. Har riktignok en tendens til å stikke av med ei bra eller mindre bra dame utpå lørdagskvelden, men det er tendenser jeg kjenner igjen hos meg selv og som jeg har tenkt å rendyrke for helga, så ingen fare.

Så jeg ringte kompisen min og booka sofaen og slo opp på Norwegian og booka billett og vips skal jeg til Paris på fredag. Ah, jeg bare elsker meg selv når jeg viser meg fra min mest handlekraftige, impulsive side. Og det aller beste er at jeg ikke har noe jeg må gjøre der. Jeg skal bare henge litt rundt i niende. Kjøpe noen rare antikviteter (nei, ikke fransk landstil, kanskje heller noe gammelt filmstæsj eller et par brukte skinnhansker) og spise på mitt favorittbakeri. Kanskje bevege meg langt nok til å besøke min favorittbokhandel eller mitt favorittbygg. Men bare kanskje, for det er ingenting jeg må se, ingenting jeg må gjøre. Og alt er uansett litt sånn favoritt i Paris.

Nå er jeg bare så rosa som jeg kan bli her. Så da er det kanskje greit å slenge på et par fine scener fra byen. Jeg ønsker meg selv ei strålende helg – kanskje litt som dette: