Jul for hvem?

Posted: 26. December 2010 by antigirl29 in Gråblogg, Magnhilds jul

Det er fortsatt jul i skogen fjernt fra verdens ståk og larm. Litt vel fjernt for min del, men jeg forsøker å holde meg selv i aktivitet. I dag har jeg brukt litt tid på pløye igjennom mine foreldres bunke av julebrev. Ikke bare en lystig opplevelse.

Stadig flere av mine slektninger og familievenner, har begynt å skrive et stk langt brev som de sender kopi av til alle. Disse brevene har etterhvert blitt omtalt som årets skrytebrev, siden de inneholder familiens meritter i løpet av året. Særlig liker de som skriver det, gjerne mennesker type middelaldrende +, å skryte av sine barn og barnebarn. For det er det det gjelder om – å ha barn og svigerbarn som har oppnådd noe stort som det kan skrives om. Og dette store det er stort sett å ha giftet seg og/eller fått barn. Jobb og andre meritter, se det er ikke så mye å skrive bort om.

Også når det gjelder julebrev, stiller jeg altså svakt. Siden jeg ikke jeg har giftet meg og fått barn, mener jeg. Lite for mine foreldre å skrive om der. Ikke har jeg skaffet dem noen svigersønn de kan skryte av heller. Derfor var spenningen stor da jeg sjekket hva mamma hadde tatt med om meg i hennes årlige oppsummering, der det står om hvilke ferier foreldrene mine har vært på, hvor mye snø det har vært i løpet av året og hva dattera til broren min har funnet på. Der sto det en setning om meg: “Magnhild jobber og trives i Oslo” – punktum.

Jeg skulle gjerne skrevet noe morsomt og sarkastisk om temaet. Men jeg klarer det ikke helt. For sannheten er at jeg bare blir litt lei meg. Dette føyer seg fint inn i rekka av ting som bekrefter det jeg alltid har visst – jula er ikke for meg. Jula, den er for alle som har funnet kjærligheten eller blitt besteforeldre og har barn å skryte av. Eller for de som har innredet sitt perfekte nye hjem i beste interiørbloggerstil og kan invitere familien til den første julefeiringa i eget hjem. Eller for de som er så unge at de ikke vet hva som kreves av dem ennå, men bare syns det er topp å drikke seg fulle på andre juledag, og tredje og fjerde og femte.

For sånne som meg – vi som liker å ha litt fri fordi vi jobber livet av oss resten av året, som liker å lese alle bøkene vi ellers ikke rekker å lese, stå opp senere enn vi ellers kan og spise mer enn vi ellers tillater oss. For oss er ikke jula. For på et eller annet tidspunkt må vi konfronteres med vår egen livsstil, med det faktum at vi enten har valgt bort familie eller kanskje har ønsket å få familie, men ikke klart å få det, at vår lysende karriere faktisk er uinteressant så lenge den ikke ledsages av tre perfekte barn og at våre foreldre er skuffa over oss fordi vi ikke har klart å gi dem den ene tingen de ønsker seg til jul – svigerbarn og barnebarn. Vi skal konfronteres på julefester, der det stilles spørsmål selv Kripos hadde slitt med å komme på. Vi skal konfronteres på julegrantenninger, der alle de andre er der for å vise fram ungene sine, men der vi ikke har noe å vise fram, men også er for gamle til å vises fram selv, og folk derfor lurer på hvorfor vi er der overhode. Og vi skal altså konfronteres med vår egen skjebne i julebrevene, hvor det kommer klart fram at vi har gjort null nevneverdige ting i løpet av året.

Jeg forbanner herved jula. Mest av alt fordi den får meg til å stille spørsmål ved mitt eget liv. Jula får meg til å lure på om jeg gjorde noe dumt da jeg gikk fra kjæresten min i en alder av 23, for selv om jeg egentlig vet at han var en idiot jeg ikke hadde hatt noe bra liv med, så kunne jeg vært gift og hatt barn nå om jeg hadde blitt værende. Jula får meg til å lure på om jeg burde blitt værende på Indre Vestlandet og tatt hjelpepleierutdanning, fordi da kunne jeg kanskje vært gift og mor i en alder av 21 og hatt en enebolig full av jævla shabby møbler nå. Og jula får meg til å lure på hva jeg egentlig skal med livet mitt, for alt jeg har jobba for å oppnå, er det jo ingen som verdsetter uansett – kanskje med unntak av meg selv, men hva betyr egentlig det?

Og så kan det hende jeg tenker at alt kommer til å ordne seg neste år. At jeg kommer til å møte en fantastisk mann i Oslo som jeg kan ta med hjem og skryte av neste jul, for eksempel. Eller at jeg kan få en ny jobb som noen skjønner hva innebærer. Men det er inntil jeg innser at jeg har spist så mye i jula at jeg ikke får på meg den kjolen jeg garantert scorer i. Og inntil jeg innser at når jeg er tilbake i Oslo, da har jeg glemt hva det er folk verdsetter her og druknet i mine egne verdier igjen.

Og da blir det vel ikke noe å skrive om neste år heller. I julebrevet.

Advertisements
Comments
  1. fnord says:

    Med fare for å være plagsom positivist: Vår familiejul var i dag, og inbefattet single enslige meg, min tre ganger fraskilte mor, min søster med hennes samboer, min bror og hans kone #3, hans kone #1, kone#1s barn før min bror, hennes to barn med fraskilt mann, min søsters sønn fra utenom ekteskap og min søsters samboer datter fra utenom ekteskapet. Stormende jubel, faktisk genuint koselig, vi samles alle om å mobbe min bror som er den eneste rike (oljearbeider) som klager over økonomien støtt og stadig…

    Så husk at det finnes andre modeller, var vel egentlig poenget mitt…

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s