Shabby fredag del 16: Schæferhunden Daisy

Det er litt for nærme jul, og interiørbloggerne holder på å klikke av ren og skjær og hvit og shabby juleglede. Det gjelder også bloggen vi besøker i dag – Daisys home. Eller Sissels hjem, da, om du vil.

Jeg har vært litt usikker på hvordan jeg skulle angripe denne bloggen. For, som Monica Lewinsky ville sagt, there is a whole lot of stuff going on. La oss begynne med Sissel selv. Hun liker jeg merkverdig godt. Hun og mannen bor i et 80-tallshus de har pusset opp selv og har stadig prosjekter som aldri blir ferdig. Det siste kjenner jeg meg merkverdig godt igjen i. I tillegg driver de en gård selv, attpåtil i Norges minste by Kolvereid. Jeg er imponert over at det kommer både ei Sissel og et Norges beste punkband fra samme sted. De ni innbyggerne har jaggu gjort det godt. Mulig de baserer seg på dugnad?

Men tilbake til bloggen. Daisy er altså en schæferhund, og det er hun som bor her og heldigvis ingen prins eller prinsesse eller annet ræl (Sissel er tross alt bestemor. I en alder av…35?). Det skal hun ha, Sissel, hun pusher ikke husmoridealer på deg, hun ser ikke ned på deg om du ikke brygger ølet selv til jul og hun har ikke behov for å tute huet ditt fullt av englebarn. Dattera heter tross alt Alexxis og omtales som champisjenta. Her er det heller ingen tyll over senga eller hvite dukkehus, ingen ihjelmalede antikviteter eller pallebord.

Så da er det ganske tomt, da? sier du. Men nei. Det er det altså ikke. For her ER det masse annet. Vi får presentert Verner Panton-stoler og stoler med hvite sløyfer på, julenisser og engler, hvite skinnsofaer og Black Design, skrift på alt fra gardiner til kommoder, speil og lamper overalt, hundretusen klokker, vindusrammer selv der det bare er vegg, skilt som viser til ting som i alle fall ikke er der og rett og slett alt for mye jul for to mennesker. Huff, jeg blir så sliten atte.

Men så er det bare det, da, at Sissel er herlig annerledes enn resten av røkla. Man ser at det bor noen i huset hennes, selv om det ikke er så mye plass igjen til dem når det er stille i fjøset. Sorry, shabbychicehelvete, det er dette vi liker, Sissel og jeg. Masse, masse greier. Steder der det bor folk. Men Sissel hadde nok klart seg med litt færre julenisser og vinduer, tross alt. Og noen færre Hail Marys.

PS til alle interiørhurper: Bildene er fra Sissels blogg, noe som burde si seg selv, og Sissel har gitt tillatelse, noe som ikke burde si seg selv. Hun må være Kolvereids beste bestemor.

Noen vil kanskje kalle dette en unik blanding av ulike stilarter. Jeg vil kalle det en smule slitsomt.

Da Sissel ble bestemor, lærte hun at bestemødre ser dårlig og må gå ofte til øyenlege. Derfor installerte hun ei bokstavtavle i stua som hun kan øve seg på

Ånei, du skjønte ikke at dette var soverommet?

Til bursdagen sin fikk Sissel en svart snøscooterdress. Det er interiørbloggeren sin, det

Sissel er superstjerne på Kolvereid - byen med ensiffret innbyggertall. Hun og Nullskattesnylterne bytter på å være i lokalavisa Ytringen, mens den siste innbyggeren skriver.

Enhver nordtrønder med respekt for seg selv har en jævlig bar i kjelleren. Kanskje med unntak av Frode Saugestad. Men hos Sissel er den godt på plass.