Middag på Princeton

Om noen dager og vel så det, skal jeg på en middag med en del av mine nye kolleger. Etter at mannen min ble hjemmeværende fordi jeg fikk et enda mer attraktivt professorat enn han har, har det jo tatt seg opp på den sosiale arenaen. Disse kollegene visstnok intelligente, Princeton-ansatte som de er, så jeg er litt redd for at jeg skal bli avslørt som en populærkulturelskende . Det gjelder jo å fortsette å imponere, så jeg har planlagt diverse sammenhenger. Her min plan for universitetsmiddagen:

Antrekk:
Må være noe som utstråler selvsikkerhet, selstendighet og intelligens. Men som samtidig framhever mine beste former og er sexy. For helt ærlig, så liker også intelligente mennesker det best. Det gjør jo mannen min også. Her er et forslag:

Fin liten sak fra Hervé Legér nå som lønna har gått opp. Passe shiny, passe sofistikert. Passe framheving av pupper og midje på en veldig sofistikert måte. Dvs ved hjelp av bandasjer under paljetter.

Selvfølgelig med noen stilige sko til:

Fra Valentino, men det sier jeg ikke høyt. Intelligente mennesker flagger jo ikke moteinteressen sin, den er bare selvfølgelig. Kanskje de er litt i høyeste laget, forresten? Er ikke intelligente folk ganske lave?

Når det gjelder accessories, har jeg ikke tenkt så langt. Men jeg har jo mannen min. Han er ganske shiny på høyrearmen der. Noe skal jo han også brukes til.

Samtaletema:
Ok, gjelder å holde meg til ting jeg kan littegrann, så intelligensen min kommer til sin rett. Jeg ser for meg dette:

• Elektroniske medier og sosiale medier. Det kan jeg mye om. Forhåpentligvis mer enn de fleste andre universitetsfolk, ut i fra min mann å dømme. Jeg må dog dra noen paralleller til kjente og gjerne vanskelig tilgjengelige teoretikere. Kanskje Kristeva? Det er jo ikke egentlig noen som forstår henne, så der er det bare å bable i vei. Det var vel egentlig sånn jeg fikk denne jobben, når jeg tenker meg om.
• Feminisme kan jeg jo som den oppegående dama jeg er. Og hvis jeg kan relatere til populærkulturen, har jeg nok å snakke om. Jeg prøver å kjøre safe med Judith Butler, men må kanskje ha noe mer imponerende i bakhånd.
• Jeg er faktisk i den veldig heldige posisjon at jeg har lest hele På sporet av den tapte tid. Det har reddet meg gjennom mange sosiale sammenhenger, og vil nok funke her også. Problemet mitt er at jeg ikke likte Proust så godt. Men kanskje er dette et fora det er greit å si det i? Dette må jeg forske litt på på forhånd – på en diskret måte.
• Når alt annet ikke funker, funker alltid Ibsen. Ibsen kan relateres til alt, Ibsen passer alle tema og alle tider. Og flaks at jeg har lest masse Ibsen. Og hvis noen kommer til å spørre om Hamsun, kan jeg jo bare skru på mannen.

Tema jeg bør holde meg unna eller lyve om hvis det ikke funker å holde seg unna:

• Humor. Ut i fra tidligere erfaringer, har ofte jeg og andre intelligente svært ulik humorisitisk sans. Det kan være lurt å unngå å teste om teorien stemmer.
• At jeg abonnerer på Vanity Fair. Jeg er litt usikker på hvor gangbart det er rett og slett.
• Mitt noe nære forhold til fjernsyn, inkludert Greys Anatomy, Beverly Hills 90210 og Dynastiet.Eller kanskje Dynastiet er så kuriøst at det er interessant, forresten? Må undersøkes.
• Min manns noe nære forhold til Harvard. Jeg vet jo ikke helt hvordan konkurransesituasjonen er der borte, med den fucka økonomien og alt.
• Politikk. Jeg er jo ikke spes fan av verken Obama eller dama. Eller av den såkalte andre sida, for den saks skyld. Jeg er rett og slett ikke fan av amerikansk politikk. Vi hopper over det.
• Mine kunnskaper om japansk. Jeg liker jo å skryte av at jeg kan japansk når jeg har drukket nok bourbon. Tipper jeg nå har funnet en arena hvor det lett kan gjennomskues at jeg bare kan 10 ord ca. Note to self: Må ikke bli så full at jeg skryter av at jeg kan japansk.

Ordliste det kan være lurt å bruke:
Men hvis jeg kommer inn på emner jeg absolutt bør unngå, da kan det være greit å huske noen ord som kan kastes inn på riktig tidspunkt. Intelligent vokabular – alltid verdt  stole på:

• Applicable: Det høres bare så lekkert ut. Og kan brukes til så mangt. Jepp, det skal jeg defintivt legge bak øret
• Versatile: Altså, hvis jeg ikke vet hva jeg syns om noe, så er det vel bare å si at det er versatile. Og jobbe derfra. Eventuelt kan jeg slenge på Inconcieveable, men da må jeg vite litt om sammenhengen for at det ikke skal ha motsatt effekt. Paradox eller Dichotomy kan bygge opp under det hele.
• Idiosyncratic: Kan brukes om så mangt. Ca all litteratur og alle forfattere, for eksempel.
• Ostentatious: Brukes om amerikanere
• Infinitesimal: Brukes om nordmenn
• Gregarious: Brukes om meg selv
• Exceptional: Brukes om min mann

Ting jeg uansett må, og kommer til å huske:
Ta med mannen, og bare mannen, hjem til vår fantastiske forskerbolig. Jeg tipper han ikke møter hard konkurranse på Princeton uansett.