Shabby fredag: Norges verste interiørblogg del 1

Å skulle kåre Norges verste interiørblogg er som å skulle kåre den verste kakerlakken på det halvshabby restplasshotellet du bor på i en sliten charterby i Hellas. Problemet er at det er så mange av dem, alle er like ekle, man ser ikke forskjell på dem – og verst av alt: Man vil helst ikke se på dem. Men jeg prøver å ta et oppgjør med dette nye skadedyret før det sprer seg.

Jeg kunne begynt hvor som helst, siden tilfanget er enormt. Tines kreative hjørne http://www.tineskreativehjorne.com/ skilte seg likevel raskt ut som et godt utgangspunkt, siden den har alt. Og da mener jeg alt jeg hater ved en interiørblogg. Hva hater jeg ved en interiørblogg? Jo, alt. Fy faen.

Ok. La oss starte med konseptet. Vi er altså i det kreative hjørnet. Nærmere bestemt i Tine sitt. Hun er trolig verdens hyggeligste dame (og det mener jeg), som selger shabby chic og antikk til andre kvinner. Hun er rett og slett en spreder. Hun selger interiør til andre kvinner – som skriver om det. Det skulle vært straffbart!!

Det som gjør at denne bloggen er så lett og deilig å hate, er alt det hvite. Hallo! Det finnes andre farger enn hvitt, det finnes møbler som fortjener å få være brune, slik som de blir lagd! Jeg merker at alle interiørbloggere har et svært rasistisk forhold til brune møbler. Hallo! Antikviteter skal ikke være hvite! De er ikke lagd slik. De er annerledes enn de hvite møblene.

Og ting trenger ikke å ha skrift på seg! Verken veggen eller skuffa – og de tingene du plasserer bak kaffekoppen din på et kosekosebilde, trenger ikke å være en bokstav. Det beste er faktisk at den tingen ikke er det, faktisk. Malplasserte bokstaver rundt omkring i et hus er jo verste sort. Som dere skjønner; stilen har alt jeg hater. Shabby chic herfra til helvetet, bokstaver i hvert et kreativt hjørne, skrift av verste font på enhver ting, hvitt hvitt hvitt, engler – og scrapbooking. Finnes det noe verre i hele verden enn scrapbooking og dets like? Svaret er NEI, NEI og ATTER NEI. Jesus Christ.

Det er mye å sette fingeren på (jeg kjenner et sterk behov for å gå ut og ta en tidlig fredagspils), men her må jeg bare begrense meg. Avsnitt av denne typen gir sikkert A på interiørblogginstituttet, men fyller  Magnhild med indre smerte.

Etter å ha sendt prinsene på skolen,

nyter jeg husets ro sammen med en stor kopp cafe latté.

Og skinner solen i tillegg,

sitter jeg ute på den nye platten og nyter

fuglekvitter og bekkebrus.

Henrik Wergeland er død. Ikke prøv å skriv som han (sorry, Henrik). Og der døde jeg også. Ny blogg neste fredag. Gru dere!